Honnørordene er " dristig formspråk " , " nyskapning " og " livgivende kontrast " .
Jeg ser et landskap som er såret og i tilbaketrekning .
Hos mange etterlater det fremmedgjørelse .
Før eller senere vil en hjemsøkt verden måtte innse behovet for å dempe arkitekturens preg av teknologiske inngrep i landskapet , delvis for å berge det som måtte være tilbake av likevekt , delvis for å beskytte mot fremmedgjørelse .
Ikke minst lider noen bevaringsverdige miljøer , fordi dagens dogmer innen profesjonen vil forby at den nødvendige fornyelse i slike strøk skjer gjennom tilpasning til det gamle .
Det nye slagordet er " tilpasning gjennom kontrast " .
Et mindretall blant dem som tegner våre hus , prøver å fornye et mer klassisk eller tradisjonsinspirert formspråk , ut fra den erfaring at slike løsninger faktisk har vist seg å virke , og stundom er mer takknemlig å forene med miljøverdier , i tillegg til trivsel og skjønnhet .
Til gjengjeld får vi glede oss over at det blant våre tonekunstnere fortsatt er tillatt for utøverne å uttrykke seg gjennom folkemusikken eller gjennom den klassiske musikk .
Om byggekunstens smaksdommere var forbildet , ville det sett stygt ut for folkevisen og den klassiske symfoni .
I diktet " Om å vokse nedover " skriver Rolf Jacobsen :
Jo større byene blir Jo mindre blir menneskene .
Jo høyere husene stikker mot skyene Jo lavere blir de som må bo der .
I New York er du bare 10 cm .
I London og Singapore kanskje en engelsk fot .
Og byen vokser og vokser Og livet ditt blir mindre og mindre verd .
Snart er vi høye som gresstuster bare , Og kan tas med en plenklipper Tidlig en søndag formiddag .
Eller hva tror du ?
Hvordan skal det gå med EU ?
Det skrives mye om hvordan Øst-Asia stiger opp og USA faller ned .
Men i den nye internasjonale orden er det Europa og EU som har de største problemene .
I 1945 var Storbritannia og kanskje også Frankrike stormakter .
Det er de knapt i dag .
Den økonomiske veksten har vært relativt lav i Europa gjennom flere tiår .
Mange har pekt på EU som løsning på Europas problemer .
EU har vært en suksess i den forstand at det har klart å kombinere geografisk utvidelse og innholdsmessig fordypelse .
Geografisk har integrasjonen gått fra seks til nå å omfatte 27 medlemsland .
Innholdsmessig har en gått fra en Kull- og Stålunion til et stadig mer integrert felles marked med en i stor grad felles valuta og til iherdige forsøk på å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk .
Nå er det imidlertid mange som føler at begge disse to linjene nærmer seg et endepunkt og at de heller ikke lenger kan kombineres .
Her er det imidlertid rom for nyanser .
EU vil ganske sikkert få flere nye medlemmer .
I tillegg til Slovenia , som allerede er med , vil en hel serie stater fra det tidligere Jugoslavia ganske sikkert bli medlemmer .
Kroatia og Makedonia er kommet lengst , men Bosnia-Hercegovina , Montenegro , og kanskje sogar Serbia vil antagelig komme med .
Det samme gjelder Albania og også Kosovo .
På litt lengre sikt er det gode muligheter for at Ukraina kan bli medlem av EU .
Noe mer usikker er Moldova , Hviterussland og Georgia og sogar kanskje også andre stater i Kaukasus .
Tyrkia er det store spørsmålet , men det er vanskelig å skjønne at EU kan si nei til Tyrkia etter at man har forhandlet med landet helt fra 1960-tallet .
Det største problemet blir nok ikke Frankrike , men heller Østerrikes negative holdning og kanskje også Tyrkias egne ønsker .
Det er vanskelig å se for seg Russland som medlem av EU .
Island kan godt bli medlem ; det vil kunne skje relativt fort .
Det eneste som på kort sikt vil kunne bringe liv i en ny norsk EU-debatt , er antagelig at EU sier opp det som måtte være igjen av EØS-avtalen .
På den innholdsmessige siden har EU derimot større problemer .
Enstemmig godkjennelse av traktater er svært krevende .
Utkastet til en konstitusjonell traktat ble stemt ned i Frankrike og Nederland i 2005 .
Lisboa-traktaten , som skulle redde de nye institusjonelle elementene , ble så forkastet i Irland .
Dermed må EU inntil videre ledes på grunnlag av Nice-avtalen fra 2000 .
På område etter område ser vi at EU har store vanskeligheter med å få til større reformer .
De økonomiske krisepakkene vedtas først og fremst på nasjonalstatsnivå ; EUs miljøsatsing er full av særordninger av alle mulige slag .
Ledelsen av EU skifter fortsatt hvert halvår .
Etter at Sarkozy har hatt et hyperaktivt halvår , har skeptiske Tsjekkia overtatt ledelsen .
Dette er jo ikke noen måte å lede en seriøs organisasjon på .
På det utenrikspolitiske området er den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk proklamert , men langt fra noen realitet .
Holdningene til USA og Russland spriker .
Forsvarsbudsjettene krymper .
EU vil fortsatt være « en konføderasjon av nasjonalstater » .
Tilda ( t.v. ) og Johannes Borg er 11 uker , men skulle ikke ennå vært født om svangerskapet hadde forløpt som normalt .
Johannes og Tilda Borg ble født etter bare 25 uker i mamma Therese Fosholt Moes mage .
Johannes hadde store problemer med lungene og begge barna trengte respirator for å kunne puste den første tiden .
- Nå er de stabile , men de slutter å puste innimellom .
De har fortetninger i lungene og trenger ekstra oksygen , sier Moe .
I løpet av de 11 ukene søskenparet har bodd på nyfødt intensiv-avdelingen ved Ullevål universitetssykehus , har det blitt mange prøver og undersøkelser .
Men en ny metode for blodprøvetaking av premature skal innebære mindre smerte og forstyrrelse for barnet .
- Vi har barn som har opphold her på flere måneder , og de må gjennom mange smertefulle prosesser .
Blodprøvetaking er en av de hyppigste smertestimuliene de utsettes for , og derfor er dette er et viktig satsningsområde for oss , sier spesialsykepleier for barn , Siw Treider , ved Ullevål .
Sammen med intensivsykepleier Solfrid Steinnes har hun ledet prosjektet med å innføre den nye metoden , som går ut på å ta blod fra vener i hodet på barnet .
Se hvordan de tar blodprøver av lille Johannes her
Kapillær hælprøve ( se faktaboks ) er tradisjonelt den mest brukte metoden for blodprøvetaking av små barn , selv om forskning viser at den er smertefull .
Enkelte sykehus bruker veneprøver fremfor hælprøver på nyfødte , men de aller færreste tar foreløpig slike prøver i hodet .
- Ved kapillær hælprøve må man snitte inn i vevet og klemme blodet ut .
Når man tar veneprøve i hodet , slik vi gjør , forstyrrer det barnet mye mindre , sier Steinnes .
De fleste småsover og reagerer ikke på at prøven blir tatt .
Prøven krever bare en liten punktering i venen og huden , og det kan stikkes flere ganger i samme venen fordi man ikke lager sår eller skader i huden .
Unntakene er intensivpasienter som tar blodprøver fra et navlekateter eller en arteriekran , og noen nyfødte som har hodesmerter etter fødselen .
Avdelingens sykepleierere tar blodprøvene selv , slik at barnets rytme kan bestemme når det gjøres .
- Tidligere kom en bioingeniør på prøverunde og tok alle avdelingens blodprøver samtidig .
Da var det klinisk-kjemisk avdelings rutiner som avgjorde når det ble gjort .
Nå ser vi på hvilket tidspunkt som er mest gunstig for barnet , og passer på at hvert enkelt barn er mett og trøtt når prøven utføres , sier Treider .
I tillegg passer de på at det drøyer mellom hver smertefulle stimuli barnet blir utsatt for .
Mamma Therese Fosholt Moe er positiv til metoden .
- De har ikke grått noe særlig når de har tatt blodprøver .
For meg virker det som om det er verre å ta blodprøver i hælen , hvor du må gjennom et litt tykkere hudlag og klemme for å få ut blodet , sier Moe .
Artikkelen fortsetter under bildet .
Omleggingen på Ullevål innebærer økt ressursbruk ved avdelingen fordi to sykepleiere bidrar ved hver blodprøve .
Gjennom interne undersøkelser er det kommet frem at hver prøve opptar mellom 15 og 30 minutter av de vakthavende sykepleiernes tid .
Likevel hevder Steinnes og Treider at de aller fleste sykepleierne er fornøyde .
Så lenge det finnes forskning som anbefaler denne praksisen , mener vi det er uetisk å ikke implementere denne , sier Steinnes .
Steinnes og Treider har også reist rundt i landet og drevet opplæring i metoden ved andre sykehus .
Ved Rikshospitalets nyfødt intensiv-avdeling er målet at alle sykepleierne skal ha fått teknisk og praktisk opplæring i løpet av året .
- Vi jobber med å lære opp personalet i denne metoden fordi den er mye bedre for barnet .
Det varierer fra barn til barn hvilken metode for blodprøvetaking som er best , men målet er å alltid bruke den mest skånsomme metoden , sier avdelingssjef Kari Lysaker ved Rikshospitalet .
26. januar 2001 :
Retrograd amnesi .
Jorden rundt .
Mye å lære .
Øyvind Aamot husker ikke sine første 27 leveår .
Livet kunne ikke vært bedre , mener han .
I filmen drar Øyvind Aamot tilbake til Kina , til stedet der han skulle finne spesielle hestenomader og hvor han trolig mistet hukommelsen .
- Joho , roper han og svever over de to skihoppene midt i hagen .
Slalåmskiene er halvannen meter lange og surret med sort tape .
- Noe jeg fant av gamle ting , forklarer Øyvind Aamot ( 35 ) .
- Det var dine første slalåmski , du fikk dem da du var åtte år gammel .
Du hadde mast så fælt , forklarer moren .
Åtte år er gått siden Øyvind mistet hukommelsen .
Det første han husker er at han satt på et tog i Kina .
Han visste ikke hva han het eller hvor han var , hvem moren hans var eller hva en mor er .
At det er forskjell på venner , kusiner og fedre .
Han skjønte ikke at de små barna ved siden av ham var barn som skulle vokse opp og bli store .
At han bodde i et land som het Norge eller at verden består av mange land og et av dem er Norge .
Han ante ingenting om redsel eller smerte .
Han skjønte ikke at det var noe unormalt ved ikke å vite alt dette .
Alt fra livet hans var slettet fra hukommelsen .
27 år med minner og opplevelser , sorger , gleder og frustrasjoner .
Reiser , hans første kjæreste , russetiden - alt var slettet .
Først nå føler han at livet hans har ramlet på plass , at alt henger sammen .
På et bord hjemme i barndomshjemmet på Stabekk ligger en bunke filmplakater .
20. februar har filmen Jakten på hukommelsen première .
Det er filmen og historien om hans liv .
En dokumentarfilm om jakten på hva som egentlig skjedde i Kina , en livsbejaendes film om å leve et godt liv med hukommelsestap .
Ragnhild Aamot har ikke hørt noe fra sønnen på to måneder .
Han ba henne ikke bekymre seg , det var ikke sikkert han fikk tilgang til e-post på en stund .
En gnagende uro begynte likevel å bre seg .
Hva skulle hun gjøre ?
Reise til Kina med en stor plakat :
« Har du sett denne gutten ? » ?
Hvordan etterlyser man en savnet nordmann i Kina ?
26. januar hadde hun satt som frist .
Hvis hun ikke hadde hørt noe , skulle hun ringe ambassaden .
Da hun logger seg på datamaskinen på jobben denne fredags morgenen ser hun at det ligger en mail fra Øyvind .
Han er i New Zealand .
Hun føler seg lettet , men bekymringen tar raskt overhånd da hun leser at han har mistet hukommelsen :
« Jeg oppdaget at jeg må ha kunnet skrive på denne maskinen tidligere for det går fortere og fortere , og det er som om fingrene beveger seg selv
For en del dager siden fant jeg igjen koden til min e-mailadresse som jeg har skrevet på en lapp .
Det var kjempefint , for det var da jeg oppdaget denne mengden av brev fra mennesker det viser seg har tilknytning til meg
Ingenting i mitt liv ligner den assosiasjonen jeg får fra « bekymring » , som består av en del farger i ujevn , opphakket sammensetning ...
Ifølge alle her er nok du den vennen som jeg kjenner aller best .
Hvordan man blir venner er jammen noe spesielt som jeg ennå ikke har forstått helt , men som jeg nyter overmåtelig
Du kan nok fortelle meg masse masse og nå kommer den morsomme følelsen i magen tilbake .
Det er gøy .
Masse hilsen og klem fra Øyvind Vind .
I brevene jeg har skrevet finner jeg begge disse navnene , og jeg liker begge . » .
Hukommelsestap , eller amnesi , har to former :
Retrograd og anterograd .
Øyvind har fått diagnosen på det første .
Det vil si at han har glemt det som skjedde før en antatt skade inntraff , men kan lagre nye minner .
Harddisken er slettet , for å si det enkelt .
De som lider av anterograd amnesi har problemer med å huske det som skjer etter at de mistet hukommelsen .
Øyvind hadde ikke mistet språket eller motoriske ferdigheter .
Forsker i psykolog Pål Johan Karlsen mener det hele er et fascinerende mysterium , at dette sier mye om hvor kompleks hjernen vår er .
- Det finnes veldig , veldig få slike tilfeller , sier han .
Minner er spredt utover hele hjernebarken .
Det vanlige er at man glemmer bare det aller siste som har skjedd , for eksempel hva som skjedde rett før og under en trafikkulykke .
De ferskeste minnene er nemlig de sterkeste og også de mest sårbare .
De har ikke rukket å sette seg godt fast i langtidshukommelsen .
Årsakene til hukommelsestap kan være mange :
Hjernerystelse , slag mot hodet , trafikkulykker , kreftsvulster eller epilepsi blant annet .
Øyvind kan ha en permanent blokkering i hjernen .
Minnene på harddisken blir uleselige og det er helt uopprettelig .
- Han har trolig mistet tilgangen til de eksplisitte minnene , det vil si episoder og fakta .
Et godt eksempel på at vi har flere typer hukommelse .
Et tomt blikk var det første moren la merke til da hun møtte han på flyplassen i Los Angeles for første gang etter ulykken .
Øynene var så lyseblå , så tomme , trekkene så feminine .
Tross ulykken hadde han fortsatt reiseruten han hadde planlagt jorden rundt .
- Hei , Øyvind .
Jeg er moren din , sa hun og ga ham en klem , men Øyvind reagerte ikke .
Alt kommer til å ordne seg bare vi kommer til Norge , tenkte hun .
Han er i live , det er det viktigste .
Legene hadde jo sagt at hukommelsen ville komme tilbake .
Øyvind har aldri følt noe sorg etter hukommelsestapet .
For kan man egentlig savne noe man ikke husker ?
Kun én gang har han følt seg deprimert .
Fem år etter at han sendte den første mailen til moren dro han med filmteamet tilbake til Kina , til den lille landsbyen Zhang Jia Jie der han trolig mistet hukommelsen .
Han beskriver det som den eneste vanskeligste situasjonen han har opplevd i alle disse årene .
Han følte seg uvel , det knøt seg i brystet .
Tilbake på hotellet ble han liggende på sengen .
Han gråt , orket ikke å spise .
Etter 30 timer lettet trykket , han reiste seg opp fra sengen og gjenfant følelsen av at livet er så uendelig bra .
For det er det han føler livet er .
- Jeg har et veldig fint liv .
Han sitter ved siden av moren i sofaen i barndomshjemmet på Stabekk , som nå er blitt forvandlet til et kulturhus .
De ler , det er så mange morsomme historier .
Moren mener historien om livet hans bør bli til en musikal .
- Kanskje har jeg vært heldig med det som skjedde .
Det er jo en helt unik situasjon .
Den første tiden observerte jeg mye , jeg levde nok litt overfladisk .
Selv om det meste er rekonstruksjon , føler jeg at alle minnene er blitt en del av meg igjen .
Og at jeg er blitt en del av dem .
Øyvind er så uendelig takknemlige for alle vennene som har støttet ham , som har brukt tid på å fortelle ham historiene om livet hans , vist ham bilder .
Moren husker godt den første tiden etter at de kom hjem .
Han var som en svamp som sugde alt til seg selv .
På Blindern fulgte han forelesninger i sosialantropologi , astronomi , fysikk , lingvistikk og psykologi , jus og økonomi .
Han gikk inn der han så en åpen dør og lasset den tomme harddisken full av ny kunnskap .
Han husket alt krystallklart .
Til tider var det vanskelig , innrømmer moren .
Hun kjente ham ikke igjen .
Var den en annen sjel som hadde tatt bolig i kroppen hans ?
Fellesforståelsen av normer og familieverdier var borte .
Øyvind ville ikke uten videre akseptere at man ikke raper ved bordet og hvorfor kunne man ikke kjøre i kollektivfeltet , der var det jo ingen biler ?
En voksen , intelligent mann på 27 år er ikke lett å overbevise .
Det finnes jo så mange oppfatninger av hvordan man bør leve livet .
Han fikk tilbake det velkjente blikket i øynene .
- Begreper som bedre og verre fungerer ikke , jeg vet jo bare at det har gått veldig bra .
Jeg har hele tiden hatt en følelse av ro og tilpassethet .
Den første tiden i Kina var jo for meg helt naturlig .
Jeg hadde det veldig bra i min lykke .
Om jeg var overlykkelig eller overfladisk vet jeg ikke , sier han .
- Å ikke skjønne har aldri vært plagsomt .
At han ikke kjente igjen moren på flyplassen i Los Angeles er ikke viktig .
- Hva er hver og ens base egentlig ?
Nå ønsker han å byge opp kulturhuset eVohjemme og kulturorganisasjonen Cosmic Wind Cultural Collaborations .
Det er derfor han for to dager siden bygget de to hoppene i hagen .
I mars inviterer han barn og voksne til en kulturfestival i hagen .
Band skal spille , det skal være skikonkurranser , jamming og matservering .
Han ønsker at huset skal fylles opp med ulike kulturelle aktiviteter , at kuturoganisasjonen skal bli et organ for utveksling av musikk og kultur over landegrensene .
Det finnes flere teorier om hva som kan ha skjedd med Øyvind .
Noen nevner en dykkerulykke , andre en hjernehinnebetennelse i barneårene , noen en matforgiftning .
I filmen blir Øyvind fortalt at han har hatt to fall .
Ingen kan med sikkerhet gi en årsaksforklaring selv om regissør Thomas Lien med filmen forsøker å gi noen svar .
Han var selv med på jorden rundt-reisen før dette skjedde .
Han tror historien fascinerer av én enkel grunn :
- Det er en tankerekke det er lett å gå inn i .
Vi er jo et produkt av våre minner , men hvem er vi uten disse minnene ?
Dette er ikke en trist film om en trist skjebne , understreker han .
- Den handler ikke om å miste noe , men om å oppleve livet på nytt .
Vi har mye å lære av Øyvind , sier han .
Se klipp fra filmen her :
Se videoen i større format
Brodecks rapport er den type roman mange trolig vil lese i ett strekk .
Philippe Claudel skriver utpreget visuelt ( « en filthatt spiste opp halve ansiktet » ) ; man undres ikke over at han i tillegg til å være forfatter også er filmskaper .
Dertil besitter han en velutviklet evne til å forurolige leseren via det underforståtte i teksten .
Dette skapes både gjennom kresent ordvalg og det som aldri utsies direkte .
I sammenstillinger og oppramsinger kan han oppnå den forbløffende effekt at stemme blir en ting , løftet av lyset .
Og la straks all ros risle over våre fremste oversettere , Kari og Kjell Risvik .
Nåtidshandlingen i boken leder umiddelbart oppmerksomheten mot et grenseområde mellom Frankrike og Tyskland i første året etter den annen verdenskrig , fortrinnsvis Alsace-Lorraine .
De redsler Brodeck må utstå i « leiren » , inngår uten tvil i holocaustmarerittet .
Gatedemonstranten Wighert Ruppach som dør under ville opptøyer , minner om SA-mannen Horst Wessels skjebne , og Pürische Nacht er åpenbart tegnet etter mønster av Krystallnatten .
Men Claudel unnlater å tids- og stedfeste , dette er en allegorisk roman om det grusomme i mennesket , om det skrekkens potensial vi alle kan målbære og iverksette , om skyld kontra uskyld , om det utsatte enkeltmennesket kontra den nådeløse massen , om den bekvemme forglemmelse kontra den smertefulle erindring ...
Og det faktiske vet vi :
Den rapporten Brodeck mer eller mindre tvinges til å skrive , er historien om hvordan mennene i denne landsbyen på 400 sjeler tok livet av de Anderer , « den andre » , denne merkelige og uutgrunnelige mannen som var ankommet for kort tid siden , og som ingen kunne plassere , kategorisere , rubrisere .
Var han sendt av noen ?
Det frykter landsbyens pøbel .
Brodeck skal sørge for at en eventuell omverden både skal forstå og muligens tilgi udåden .
Med nærmest obskøn ironi forutsettes det at han har spesielle forutsetninger for det .
Han ble sendt til konsentrasjonsleiren etter å ha vært utpekt av landsbylederne overfor okkupantene .
For å overleve måtte han innta rollen som Brodeck-bikkja i leiren ; og etter at han ble deportert , voldtok og besvangret okkupantsoldater og landsbyboere hans unge hustru , som så vidt overlevde , men som fikk varige sinnsskader .
Men nettopp tanken på Emélia fikk ham til å utholde nedverdigelsene og umenneskeliggjøringen , og da han mirakuløst nok kommer hjem igjen , til manges ubekvemhet , er han ikke hevngjerrig .
Ikke fordi han tror på den altomfavnende kjærligheten , ennsi tilgivelsen , men fordi han er helt uten illusjoner :
« Bare de døde har alltid urett , » heter det et sted .
Brodecks rapport er et knyttneveslag og et donkraftløft av et lesestykke .
Skole evakuert etter trusler på Internett
Pågrepet av bevæpnet politi
Over 1000 evakuert
- Lærerne forduftet
Politiet har pågrepet en tenåring etter skoletrusselen .
Glemmen skole i Fredrikstad vil bli holdt stengt i to dager .
Politiet pågrep torsdag ettermiddag en tenåring for bombetrusselen mot Glemmen vgs i Fredrikstad .
Har du tips eller bilder denne saken ?
Send en e-post til 2286@aftenposten.no eller ring Aftenposten.no på 02286 .
Du kan også sende SMS / MMS til 2286 .
Østfold politidistrikt mottok i dag kl. 11.32 melding om at det var fremsatt trussel om alvorlig voldshandling rettet mot Glemmen videregående skole i Fredrikstad .
Skolen ble evakuert på grunn av trusselen .
Politiet har pågrepet en tenåring i forbindelse med saken .
Politiet har foreløpig ingen flere mistenkte , og anser trusselsituasjonen som avklart .
- Vi har pågrepet en person i tenårene , og sjekker nå ut om det er denne personen som har sendt ut trusselmeldingen , sier visepolitimester Thor Kleppen til Aftenposten.no .
Ifølge et øyenvtine skal personen ha blitt pågrepet utenfor en Kiwi-butikk på Kråkerøy mens han snakket i mobiltelefon .
- En gutt ble lagt i jern av tre menn med maskinpistoler , sier Heidi Jansson til Aftenposten.no
Ifølge Jansson virket ikke personen særlig overrasket .
- Han var ganske rolig da han la fra seg mobiltelefonen og strakte armene i været , sier hun .
Saken fortsetter under bildet .
Etter det Aftenposten.no kjenner til er elevene blitt fortalt at det dreier seg om en bombetrussel .
Politiet i Fredrikstad har anmodet bombegruppa i Oslo om bistand .
- Det er blitt fremsatt en alvorlig voldstrussel på Internett .
Vi fanget opp denne trusselen , og besluttet å evakuere skolen , sier politiinspektør Heidi L. Arneberg ved Fredrikstad politistasjon til Aftenposten.no .
- Vi tar slike saker svært alvorlig , og det viktigste for oss innledningsvis er å få elevene vekk fra området , sier politiinspektøren .
Politiet opplyser at de er på stedet og har iverksatt evakuering av elever og ansatt i samarbeid med skolens ledelse .
Etterforskning er igangsatt ved Fredrikstad politistasjon .
Ifølge politiet er over 1000 personer blitt evkuert .
Aftenposten.no kjenner til at alle elevene måtte forlate eiendelene sine inne i skolebygningen i all hast da trusselsituasjonen ble kjent .
Personlige eiendeler , PC-er og klær ble lagt igjen da elevene ble evkuert .
- Vi fikk beskjed om trusselen 11.30 og tømte skolen i løpet av fem til ti minutter , sier rektor ved skolen John Kristiansen til Aftenposten.no .
Han forteller at skolen har en egen beredskapsplan for slike hendelser , og at denne ble gjennomført i løpet av kort tid .
Etter råd fra politiet besluttet de å stenge skolen også fredag .
Anne Marit Skovly er avdelingsleder ved helse- og sosialfag på Glemmen .
Hun sier at evakueringen gikk relativt rolig for seg .
- Vi sendte elevene hjem med beskjed om å ikke komme tilbake før etter påske .
Vi er godt trent etter flere evakueringsøvelser , så evakueringen gikk greit , sier hun til Aftenposten.no
Elevrådsleder Christian Fredrik Leknes-Kilmork oppleved situasjonen som kaotisk .
Det er nok først i ettertid at folk skjønner hvor alvorlig situasjonen var , sier han til Aftenposten.no
Elevrådslederen forklarer at det ble en del frustrasjon grunnet mangel på beskjeder .
- Da vi kom ut var både lærere og ledelsen forduftet , så det var mange spørsmål vi ikke fikk besvart , sier han .
Flere medier melder at også en annen skole i byen , Frederik II videregående skole , ble evakuert , men dette avkrefter rektoren ved skolen overfor Aftenposten.no .
Også politiet avkrefter dette overfor Aftenposten.no .
Aftenposten.no følger saken .
Lager farlig narkotisk stoff av bilfelgrens
Bestiller på nettet
Kamufleres som brus
- Billig rusmiddel
Mens heroin og kokain må fraktes halve jorden rundt før stoffet når Norge , lager rusmisbrukere i Hordaland GHB hjemme .
Rune Stølås / bt.no
- Omtrent hvem som helst kan lage det .
Oppskriften ligger på nettet , sier Rune Fremstad , leder for narkotikaseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon , til BT.no .
I løpet av de siste dagene har flere personer tatt GHB-overdoser i Bergen , og ytterligere andre blitt pågrepet med stoffet .
Karl Edvin Endresen ble arrestert da han i mai delte ut GHB under et kunstprosjekt .
Han vil ikke svare på hvordan han fikk tak i stoffet , men sier det er en smal sak å lage det på egen hånd .
- Det er gjort på tre timer .
Men det er vanskelig å få tak i store mengder av rensemidlene som brukes som råstoff , sier Endresen , som er elev ved Statens Kunstakademi .
I Nygårdsparken i Bergen ropes det ut tilbud på heroin , Subutex , speed og alle slags piller .
Men Nygårdsparken er ikke markedet for GHB .
- Det er ingen som har GHB her .
De som bruker det bestiller felgrens , og lager det selv hjemme , sier en narkoman mann i 20-årene .
På nettet diskuterer norske rusmisbrukere åpent hvordan man best kan lage GHB selv .
Over hele landet har politiet gjort beslag av GHB , som regnes som svært farlig av flere grunner .
Også i Os kommune , der en mann ble pågrepet for besittelse torsdag .
- Vi vet at ingrediensene bestilles på nettet , og at GHB produseres i Os , sier politiførstebetjent Audun Hadler-Olsen ved Os lensmannskontor .
En stor andel av dem som er blitt tatt med GHB i Os er folk som ikke tilhører de vanlige rusbelastede miljøene .
- De går på skole eller har jobb , flere av dem har barn , og bruker GHB i helgene , sier Hadler-Olsen .
I hele fjor tok politiet 36 liter GHB fordelt på 134 beslag .
Det er et lavt tall , mener Kripos , som mener at risikoen for å bli tatt med GHB trolig er mindre enn for andre typer stoffer .
- Siden utseendet og virkningen av GHB og alkoholholdige drikkevarer har store likhetstrekk , kan en ikke se bort fra at beslagsdata ikke gjenspeiler utbredelsen på noen god måte , skriver Kripos i årsrapporten for 2008 .
I Hordaland har politiet sett at GHB - som egentlig er fargeløst - er blitt tilsatt gul konditorfarge og tappet på Solo-flasker .
- Da er det ikke så lett for politiet å oppdage det , sier Hadler-Olsen .
I juni skrev BT at Bergensklinikkene advarte mot en tydelig økning i bruken av GHB i Bergen .
- GHB er kjent for å ha veldig uforutsigbar styrke .
Det produseres på ymse vis , og kvaliteten varierer sterkt .
Det gjør at faren for overdose er større enn ved andre stoffer , sa Liv Flesland ved Bergensklinikkene til BT 10. juni .
Det finnes ingen motgift mot en overdose GHB .
Kunststudent Endresen tror overdosene skyldes nye brukere som ikke har erfaring med det livsfarlige rusmiddelet .
- Man må aldri blande GHB med alkohol eller sedativ medisin .
Men mange som ikke har prøvd GHB før , tar ikke advarslene seriøst .
Dessuten er GHB et av de billigste rusmidlene som finnes .
En brukerdose koster 20 kroner , sier Endresen .
Til høsten må han møte i retten , etter å ha delt ut rusmiddelet til publikum på en utstilling i Stenersenmuseet i Oslo
Døde av kosttilskudd ?
En uvirkelig sommer .
Big business .
Trenger bedre kontroll .
Kroppen svikter .
Offer for juks .
Omfanget større enn antatt .
En internasjonal utfordring .
Han som alltid var der .
Sverre Murud var en sprek 69-åring .
Legene mener dette kosttilskuddet bidro til at kroppen hans gikk i oppløsning .
Da Sverre Murud fylte 67 år , så han ingen grunn til å bli pensjonist .
Å holde seg i form var hobbyen hans .
Biloppretteren syklet Grenserittet om sommeren , gikk Birkebeineren om vinteren og løp tre ganger i uken med veterangruppen på Kløfta .
Torsdag 29. mai 2008 hadde Sverre Murud sin siste arbeidsdag .
Det var på tide å kose seg .
Når Karen Helene Murud kommer hjem fra jobb på mandag , er ektemannen helt gul .
- Gud , Sverre , det må være gallestein , sier hun , men han vil vente til dagen etter før de gjør noe med det .
Morgenen etter besvimer Sverre tre ganger mens han prøver å kle på seg .
Han , som barna alltid har tenkt på som så sterk , kjøres til Akershus Universitetssykehus i ambulanse .
Der viser det seg at mannen som aldri er syk , som er forsiktig med alkohol og ikke har kjent noen symptomer , har leververdier på 3000 .
Det er skyhøyt .
Uten at han har merket det , har cellene i leveren begynt å dø .
Trebarnsfaren som snart skal få sitt tredje barnebarn , er i ferd med å gå i oppløsning innvendig .
Sverre har ikke vært lenge på Ahus før legene spør om han tar noen legemidler eller naturmidler .
Han gir fra seg alt han har ; Lipitor og Ezetrol , to preparater som skal forebygge en hjertesykdom han er arvelig disponert for .
Begge kan påvirke leveren , men Lipitor har Sverre brukt i mange år uten bivirkninger , og Ezetrol , som han har gått på i et halvt år , gir sjelden leverbivirkninger .
Men legemiddelet har ikke vært i bruk så lenge , og det er få pasienter som tar det .
For å være på den sikre siden , gir Sverre også legene en boks med kosttilskuddet Fortodol .
Og det virket , syntes Sverre .
Derfor tok han det nå og da , når han hadde trent vekter på jobben , for eksempel .
Både han , Ahus og familien tror han snart blir frisk igjen .
Men da datteren Hanne ser igjen faren etter å ha avbrutt ferien , har han slanger overalt .
69-åringen er blitt undersøkt med alle hjelpemidler .
Næring får han bare i seg intravenøst , og sakte , men sikkert begynner også nyrene å svikte .
24. juni får Sverre dialyse .
Det går ikke så bra .
Han må få blodoverføring etterpå .
Med ett er det som om Karen Helene , Hanne og brødrene Rune og Ståle befinner seg i et mareritt .
Et mareritt de kan gjøre fint lite med , annet enn å sitte hos Sverre på skift .
Dagene veksler mellom jobb og sykehus .
Sykehus og jobb .
Men de mistenker bivirkninger av legemidler og Fortodol .
Mellom sykebesøkene søker Rune på legemidler og bivirkninger på nettet .
Det er jo bare et kosttilskudd , basert på gurkemeie .
Og gurkemeie kan jo ikke skade .
Det hverken han eller legene på Ahus vet , fordi det ikke står på boksen eller noen andre steder , er at de Fortodol-kapslene Sverre har spist , er tilsatt legemiddelet nimesulid .
Et smertestillende og betennelsesdempende middel som ikke er godkjent i Norge .
Nimesulid kan være svært skadelig for leveren og er derfor trukket fra markedet i mange land .
De siste ti årene er Omega 3 , vitaminer , mineraler , tran , urteblandinger og antioksidanter blitt big business i Norge .
I fjor omsatte helsekostbutikker , apotek , matbutikker og postordrefirmaer helse på boks for 2,2 milliarder kroner .
Plusser du på alt som blir kjøpt via nettet , gjennom pyramider eller på homepartyer , kommer du fort opp i tre milliarder , anslår Bransjerådet for Naturmidler .
I gjennomregulerte Norge er det lett å anta at myndighetene har kontroll over produkter som lover deg og meg god helse .
Mens innholdet i legemidler og naturlegemidler er undersøkt og dokumentert , slik at man kjenner effekten og mulige bivirkninger , er det langt fra tilfelle med alle kosttilskuddene halvparten av befolkningen svelger i løpet av et år .
Høsten 2006 gjennomførte Mattilsynet , Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk en undersøkelse av 82 typer kosttilskudd .
Markedsføringen lovet stor virkning av produktene , som skulle øke potensen , virke oppkvikkende eller være slankende .
Da fant de følgende :
- Tre av potensfremmerne var tilsatt ulovlige legemidler .
- Tre av de slankende kosttilskuddene var tilsatt synefrin , et legemiddel med stimulerende effekt .
De inneholdt også koffein , selv om kombinasjonen av koffein og synefrin kan være farlig for folk med hjertesykdom eller annen alvorlig sykdom .
- I flere av produktene ble det påvist rester av plantevernmidler .
- Efedrin , et reseptpliktig sentralstimulerende middel , ble påvist i liten mengde i ett av de oppkvikkende tilskuddene .
- Det er svært alvorlig at noen tilsetter legemidler i kosttilskudd for å oppnå sterkere virkning .
Forbrukerne har ingen mulighet til å vite hva produktene egentlig inneholder når stoffene ikke oppgis i merkingen , og kosttilskuddene tvert imot markedsføres som naturlige og ufarlige alternativer til legemidler .
Dette kan i verste fall sette folks liv og helse i fare , og viser at det er behov for mer systematisk kontroll av kosttilskudd .
Slik kontroll bør også omfatte kjemisk analyse , sa rådgiver Anne Kristi Sommer i Mattilsynet i mai i fjor , da den endelige rapporten fra undersøkelsen ble lagt frem .
Det er Mattilsynet som skal føre tilsyn med kosttilskudd .
Likevel har ikke etaten satt et sterkere fokus på feltet siden den gang .
- Det er ingen tvil om at det hadde vært en fordel med bedre kontroll .
Men Mattilsynet har enormt mange oppgaver , og vi må hele tiden prioritere de områdene der det er størst helsefare .
I dag har alle som driver helsekostbutikk plikt til å registrere virksomheten hos Mattilsynet .
Det skal også bli meldeplikt for kosttilskuddene de selger , men tilsynet vet ikke når databasen er klar .
Produsenter av kosttilskudd må imidlertid kunne dokumentere at de egenskapene de knytter til produktene , som at de skal styrke immunforsvaret eller være gode for hjertet , faktisk stemmer .
Men Mattilsynet sjekker ikke automatisk at all dokumentasjon er god nok , eller at den i det hele tatt finnes .
- Det er heller ikke meningen .
Virkeligheten er ikke sånn at selv om du har et kontrollapparat , så vil alt bli kontrollert .
Vi foretar inspeksjoner og revisjoner og kan ta stikkprøver , men til syvende og sist er det leverandørene og de som selger kosttilskudd som har ansvaret for at produktene er trygge og dokumentasjonen i orden , understreker Sommer .
På Ahus ligger Sverre Murud og hikker .
Hele immunforsvaret svikter , og blodet hans forgiftes .
Forstyrrelser i blodet kan påvirke hjernecellene og gjøre pasienter forvirret , urolige og hallusinerte .
For Sverre blir det vanskelig å snakke .
Ofte begynner han på setninger han ikke klarer å fullføre .
Men en gang sier han til Rune og Ståle at han skal ut , og ber dem hente jakken hans ...
Legene håper stadig at ting skal snu , og 1. juli overføres Sverre til Rikshospitalet , som skal vurdere om han kan få en levertransplantasjon .
Det kan han ikke .
Han har i tillegg for dårlig sirkulasjon til hjertet og er for syk for to omfattende operasjoner .
Sommeren 2008 kjører Karen Helene , Hanne , Rune og Ståle berg-og-dal-bane mellom håp og fortvilelse .
Natt til 14. juli sitter Hanne alene hos Sverre .
Faren , han som alltid har vært der , tryggheten , oppmann i skiklubben og tusenkunstneren som akkurat har snekret terrasse til henne og familien , klarer ikke å løfte armene .
Nå begynner han å jamre seg og ligge urolig .
Det er vondt å se på , og to ganger flytter Hanne og en sykepleier Sverre i riktig stilling .
Den siste gangen oppdager hun blod på lakenet , tilkaller lege og får ham til å gi faren sterkere smertestillende .
Da roer han seg .
Hanne lener seg tilbake i stolen , lukker øynene og lytter til Sverres langsomme pust .
Teller sekundene mellom og tenker :
« Nå sover pappa godt . »
Men plutselig hører hun ikke pusten hans lenger .
Sverre er død , kl. 04.30 .
En halvtime før kona skulle kommet og overtatt « vakten » ved sengen hans .
Nå , nesten ett år senere , går disse nattetimene som en film gjennom hodet til Hanne , igjen og igjen .
Særlig når hun prøver å sove .
Mens Sverre ligger på sykehuset , har Legemiddelverkene i Sverige og Norge begynt å få inn bivirkningsmeldinger etter bruk av Fortodol .
Alle går på leveren .
Siden kosttilskuddet kom på markedet i Sverige i 2004 og i Norge i 2007 , skal det være solgt 24 millioner kapsler fra helsekostbutikker og over Internett .
Det norske Legemiddelverket sender meldingene videre til Mattilsynet , som i februar i år drar på befaring til leverandøren , Bringwell Norge .
De distribuerer kosttilskudd , vitaminer , mineraler , sportsernæring , naturkosmetikk og naturlegemidler .
Mattilsynet oversender en boks Fortodol til legemiddelmyndighetene i Sverige for at de skal analysere den .
Statens legemiddelverk knytter på det tidspunktet Fortodol til alvorlig leversvikt både i Norge , Sverige og Danmark , i to tilfeller med dødelig utgang .
Den norske boksen viser seg imidlertid å ikke inneholde ulovlige ingredienser .
Likevel beslutter Bringwell dagen etter å trekke produktet fra markedet .
En dag ringer Relis Karen Helene og spør om hun fortsatt har en boks Fortodol som Sverre har spist av ?
Det har hun .
Den sendes til Sverige , og 25. mars avsløres det :
Kosttilskuddet Sverre har tatt , er tilsatt terapeutiske doser med nimesulid .
Rune er den første som ser dette på Aftenpostens nettavis .
Ståle ringer Legemiddelverket og finner ut at det er faren deres det står om .
Denne uken ble det kjent at ikke bare Sverres og én annens boks , men det meste av Fortodolet som er solgt i Norge , i alt syv millioner kapsler , har vært tilsatt nimesulid , slik Aftenposten skrev om på onsdag .
I vår har både Mattilsynet , Legemiddelverket , mediene og helsekostbransjen selv advart :
Slutt å ta Fortodol !
Kurt Donsbach er en kjent størrelse innen den alternative helseverdenen i USA , med eget radioprogram på Internett , fire alternative sykehus og millioner av solgte ernæringsbøker bak seg .
Tiltalen inkluderer å behandle pasienter uten autorisasjon , feilmerking av medisiner , tyveri og på ulovlig vis å selge medisiner og kurer som skal kunne helbrede kreft .
Dr. Donsbach har i en årrekke presentert seg som kiropraktor og naturmedisinsk lege , men har ikke lisens til å praktisere noen helsefaglige yrker i USA .
Han er også blitt tatt i å selge Fortodol tilsatt nimesulid , som hjemmebehandling mot kreft i bukspyttkjertelen .
- Dette har forundret meg :
Hvis Dr. Donsbach først skulle jukse , hvorfor trengte selskapet å gjøre det med et forbudt legemiddel som er så farlig ?
Det er kynisk .
Et spill på liv og død , sier Kristian Furuseth , Sverres lege i mange år .
I tillegg til å skade leveren , kan nimesulid også påvirke hjertet .
Det skal ikke kombineres med andre legemidler som kan påvirke leveren .
- Dette var det siste Sverre Murud trengte .
For ham hadde en Ibux vært mye bedre , påpeker Furuseth .
Familien Murud vet hva de føler overfor dem som solgte Sverres kosttilskudd :
- Vi føler at pappa er drept .
Vil fortsette å selge Fortodol .
Det er et utsagn daglig leder i Bringwell Norge , Siv Katrin Ramskjell , synes er vanskelig å kommentere .
- Men vi beklager på det sterkeste at dette har skjedd .
At Fortodol feilaktig har inneholdt nimesulid er helt uakseptabelt , og det skulle ikke kunne skje med de rutinene og kvalitetssystemene vi har , sier hun .
- Hvilken research gjorde dere før dere begynte å selge Fortodol ?
- Det er godt dokumentert at gurkemeie er en urt som har effekt på betennelser og smerter , og metodene som er brukt i fremstillingen av Fortodol har vist seg å gi ekstra god effekt .
Produksjonsstedet er dessuten godkjent etter internasjonale standarder .
- Hvorfor inngikk dere et samarbeid med en produsent som Dr. Donsbach ?
- Kurt Donsbach har lenge vært kontroversiell i USA , fordi han har turt å utfordre den sterke legemiddelindu-strien der .
Men produktene hans er godt dokumentert , og det har fulgt gode analysesertifikater med alle leveranser til oss .
Råvarene har aldri vært et problem tidligere .
Bringwell har likevel ikke noe direkte samarbeid med Dr. Donsbach .
De forholder seg bare til sin leverandør - Hela Pharma i Sverige .
Det er dette firmaet , som i likhet med Bringwell Norge er et datterselskap under Bringwell AB , som har importert Fortodol til Sverige .
Hela Pharma angrer ikke på at de har samarbeidet med Dr. Donsbach i 20 år , og mener han har en unik helsekompetanse .
- Donsbach er uten tvil blitt lurt av sine indiske råvare-underleverandører .
Det fritar ham naturligvis ikke for ansvar , men bør likevel noteres , sier salgssjef Per-Åke Claesson .
Både Hela Pharma og Bringwell regner med at Dr. Donsbach dekker tapet de har hatt på å trekke Fortodol fra markedet .
Og begge firmaene selger fortsatt andre produkter fra det omstridte selskapet .
- Men flere av disse produseres nå i Sverige , og vi kontrollerer at alle Donsbach-produktene kun inneholder det som deklareres , sier Claesson - som allerede denne måneden begynner å produsere Fortodol igjen .
- Det skjer på Hela Pharmas fabrikk i Sverige , hvor vi har full kontroll med produksjonen .
A-magasinet har ikke klart å komme i kontakt med Kurt Donsbach selv , men nære medarbeidere avviser alle påstander om juks .
Siv Katrin Ramskjell mener helsekostbransjen alt i alt har vist seg å være veldig trygg .
- Det er viktig å huske at helsekostprodukter ofte er et alternativ til legemidler som hvert eneste år gir dødelige bivirkninger , sier hun .
For mange forbrukere er det likevel vanskelig å orientere seg i helsekostmarkedet .
Legemiddelverkets databaser viser at helsekostpreparater som inneholder alkoholbaserte ekstrakter av grønn te , er knyttet til tilfeller av alvorlige leverbivirkninger .
Fra store deler av Europa meldes det at tilsetningen av legemidler i slankepiller og kosttilskudd har økt betraktelig .
Urter som er forbudt fordi de anses som helsefarlige , er i kosttilskudd blitt erstattet av legemidler .
Også i USA er matmyndighetene blitt oppmerksomme på faren .
I Norge kreves ikke forhåndsgodkjenning av hverken mat eller kosttilskudd , og kontrollen med helsekostmarkedet er i stor grad overlatt til bransjen selv .
Den ordningen fungerer fint , mener daglig leder Turid Backer i Bransjerådet for Naturmidler , hvor de fleste leverandørene og de store butikkjedene Life , Sunkost og Naturli ' vis er medlem .
- Både vi og myndighetene ønsker å gi forbrukerne trygge produkter .
Derfor har våre medlemmer frivillig underlagt seg en produktkontroll .
Bransjerådet sender alle nye preparater på markedet til et akkreditert og godkjent laboratorium i Sverige , der vi analyserer innholdet og sjekker at de inneholder det som står på pakningen .
Har de for lite virkestoffer , eller vi finner substanser som ikke har noe der å gjøre , godkjennes ikke produktet og kommer ikke på markedet , forteller Backer .
- Sjekker dere også for legemidler ?
- Vi kan ikke analysere mot absolutt alle substanser som finnes .
Vi forutsetter jo ikke at aktørene er useriøse .
De fleste jobber ytterst seriøst .
Bransjen i Europa er lei av å bli sett på som kjeltringer .
Bransjerådet analyserte også Fortodol - uten å oppdage nimesulid .
I dag er det rundt 2500 helsekostprodukter å få kjøpt i Norge .
Bransjerådet har rukket å godkjenne 400 av de mest solgte .
Mange av disse ble godkjent senere , da manglene var korrigert .
Gro Fossum , forsker i Legemiddelverket , mener Fortodol-saken viser at Bransjerådets egenkontroller ikke fungerer :
- Kvalitet må bygges inn trinn for trinn .
Å kontrollere helsekostprodukter i etterkant gir en falsk trygghet .
- I år innføres ordningen i EØS .
Jeg synes det er merkelig at helsekostbransjen i Norge ikke har utvist større interesse for å søke sine produkter inn under denne ordningen , sier Fossum , som sitter i den Europeiske komiteen for plantebaserte legemidler .
Turid Backer i Bransjerådet mener at interessen er der .
- Men den nye ordningen er ikke ordentlig implementert i det norske lovverket ennå , og mange venter på mer informasjon fra Legemiddelverket om hvordan man skal forholde seg til den .
Jeg har hørt at det kan koste opptil 600 000 kroner å få et produkt godkjent som plantelegemiddel .
22. juli 2008 er det varm sol på Kløfta .
Det er midt i fellesferien , likevel er Ullensaker kirke nesten full .
Foran en hvit kiste står Rune og Ståle og forteller om en pappa som alltid var der .
Som gjerne tok på seg biloppretting i sene kveldstimer for å finansiere nye slalåmski til jul .
Ekspertene på informasjonssenteret for legemidler , Relis , har konkludert med at Sverre døde av en fatal leversvikt som førte til at også andre organer sluttet å fungere .
Det er ikke mulig å si med sikkerhet om leversvikten skyldes Fortodol eller legemidlene han tok , men Relis mener at kosttilskuddet bidro til å forverre en allerede dårlig lever .
- Hvordan ulike helsekostprodukter virker sammen med legemidler , er et uutforsket område som vi vet lite om .
Jeg har vært lege i 30 år , og det er sjelden folk forteller meg at de bruker et kosttilskudd .
Men det er på høy tid at pasienter begynner å opplyse legene sine om dette , sier Sverres lege , Kristian Furuseth .
I vinter har Karen Helene Murud måkt snø selv .
Hun har pusset opp soverommet og gått på jobben hver dag .
Og det gjorde han .
Med middag og lys og favorittmusikk .
Bare oss .
Og vi skålte for det .
Og for det som skulle komme .
Det ukjente .
Og der , mens vi skålte , kjente jeg det .
Det første , spede , tegnet .
Det neste kom ikke før lenge etterpå .
Først etter at vi hadde lagt oss , og sovnet , ble tegnene sikre .
Og sterke .
Hun var på vei .
Til oss .
Heldigvis visste vi ikke da at det skulle ta enda et døgn før vi fikk møte henne .
Eller at ferden ut skulle bli i overkant tøff for henne .
At hun ikke skulle komme rett til oss .
Heldigvis visste vi ingen ting om det .
For det gikk jo helt bra .
Det vet vi nå .
Torsdag kveld fra Horgans .
I går var jeg , etter en halvtimes overtalelse og grov køsniking , på innsiden av Horgans - Norges mest beryktede drittsted for wannabe-keege BI-folk .
Verdigheten sank flere grader i det jeg gikk inn døren , med capsen dratt langt ned over ansiktet , med mine to venner .
Vi var for øvrig en 33,3 % Paradise Hotel-infiltrert trio .
Det er derfor forslaget om Horgans kom opp i utgangspunktet .
La oss ikke snakke mer om akkurat det .
Alle unnskyldninger til side , så var jeg der .
Jeg var på Horgans - stedet jeg kun har vært på dagtid for å spise hamburger .
Den er faktisk ganske god .
Opplevelsen var som forventet .
Horder av " pent kledde " drittfolk som har krøpet ut av prosecco-vorspielene sine for å jakte på kjønn .
Det var omtrent umulig å komme seg bort til baren for å bestille seg en øl - så jeg unngikk det og fikk noen andre til å kjøpe for meg .
Vi må nemlig ikke glemme at torsdag fortsatt er en hverdag .
Disse menneskene burde ikke være ute og ødelegge hverdagskvelden for oss som fester i hverdagene , nettopp for å unngå denne bermen av drittfolk som før i tiden holdt den kjønnsykdomfremkallende festingen sin til fredager og lørdager .
Eller " holde seg hjemme-dager " som jeg kaller det .
Med øl i hånd gjaldt det å finne seg et sted å sitte .
Disse menneskene får nemlig hooket opp , utrolig nok .
Forskjellen mellom dem og " sånne som meg " er at de hooker opp med absolutt hva som helst , på bekostning av hva som helst .
Å ta tak i tilfeldige jenter på Horgans og tørrpule dem inntil en vegg er helt greit .
Å ringe til jenter - som de klarte å få nummeret til på Horgans ved en annen anledning - klokken 04:30 er også helt greit .
For de ekle jentene også .
Men tilbake til min situasjon .
Jeg og mine to venner klarte omsider å presse oss ut i bakgården der en stygg DJ ingen har hørt om ( ikledd Ralph Lauren og Volt-klær , selvsagt ) spilte club-musikk ( en forferdelig sjanger som burde kriminaliseres umiddelbart ) mens han " steket " med hånda ut mot massene av ekle , kåte ungdommer - jeg holder hardt tilbake på nazi-referansene mine nå .
* Hold hodet kaldt , Halvor , du må få utløp for de vonde opplevelsene dine *
Jo , bakgården !
Vi fant en liten plass der det var mulig å stå i fred .
Jeg slet helt seriøst med å puste , men det var nok mest fordi jeg er redd for at det er noe med luften på sånne steder som gjør at jeg også blir et forferdelig drittmenneske som kun vil drikke tyrker-shots og pule og aldri oppnå noe som helst positivt med livet enn ensomhet i et hav av selvbekreftende fyllesex .
Jeg skulle ønske at sammendraget mitt fra gårsdagen også innebar et dårlig forsøk på å sjekke opp en " Horigans-jente " men det stod desverre ikke verdigheten min til .
For det første liker jeg ikke sånne jenter .
For det andre står jeg ikke i kø for å snakke med jenter , og på steder som Horgans er det nærmest kølappsystem på de ekle nelly.com-kledde jentene som vanker der .
Vi gjør det enkelt , og unngår krysning av de forskjellige " artene " , ok ?
Da gutta på Horgans begynte å sloss med hverandre fordi de hadde steket / hitlerhilset hverandre i ansiktet , forstod jeg at min tid var kommet .
Jeg drakk opp ølet mitt , kavet meg gjennom massene , kom meg ut døra og stakk .
En halvtime av livet mitt var borte for alltid , men jeg sitter igjen med erfaringen .
Som dere sikkert forstår måtte jeg jo skrive om dette .
Advare leserne mine mot å bli " slik " .
Dette handler nemlig ikke om festing , kjærlighet , vennskap eller å skape relasjoner i det hele tatt .
Det handler om en morbid form for selvbekreftelse sydd inn i et liv av innestengt fylleangst som bare venter på å eksplodere .
På et eller annet tidspunkt gjør den nemlig det .
Nå har jeg fått bekreftet myten min , og jeg vet med sikkerhet at det aldri blir en tur tilbake .
Jeg vil ikke spise hamburger der engang - dette stedet skal ikke få mine penger .
Kall meg for en hater , pessimist , hipster , whatever .
Men dette er bare dritt , og nå slutter jeg å skrive om Horgans før jeg lobotomerer meg selv .
RIP menneskeheten , og adjø .
Hvordan snakke med småjenter
I sommer ble jeg kontaktet av journalist Ida Jevne fra Norgesglasset i P1 .
Hun skulle lage en sak om hvordan man kan prate med småjenter uten å fokusere på hvordan de ser ut og lurte på om jeg hadde noen tanker om det .
Og det hadde jeg jo .
For det er fryktelig fort gjort å bruke komplimenter for utseendet som åpning når man skal snakke med jenter .
" Så søt kjole du har " og « så fine hårspenner , er de nye ? " bare ramler ut nærmest av seg selv uten at hjernen har rukket å bli koblet på .
Og jeg syns ikke det er greit .
Watch out , verden ! )
Tror du det er forskjell på hvordan vi snakker med gutter og jenter og i så fall hvorfor ?
( Saken i Norgesglasset kan du høre her .
Anbefaler også artikkelen Why I will never tell my niece she is pretty hos MamaMia ) .
De tjener på at du får barn
Norske kvinner må få flere barn , sier Knut Arild Hareide .
Men må vi det ?
Hvorfor må vi det ?
Jeg har alltid visst at jeg ville ha barn , men aldri egentlig visst hvorfor .
Ikke på noe tidspunkt har jeg stoppet opp og reflektert over de kreftene som finnes rundt meg og som jobber aktivt og utrettelig for å gi meg lyst på barn .
Fordi de tjener på at jeg får barn .
I det siste har en annonse fra libero.no dukket opp i Facebookfeeden min .
Den sier at " Å skifte bleie på barnet trenger ikke å føles som en plikt .
Vi ser på hvert bleieskift som noe koselig og bra !
Det er en mulighet til å le , leke , trøste og lære . "
Og så tenker jeg at dæven , de folka der kan umulig ha skiftet særlig mange bæsjebleier på trassige toåringer som nekter å ligge stille .
For helt ærlig ; bleieskift er vel neppe topp tre av dagens gjøremål for de fleste foreldre .
Men Libero vil jo at vi skal like å skifte bleier .
Libero vil strengt tatt at vi skal like å ha barn , sånn at vi fortsetter å få flere barn og de kan selge enda flere bleier .
Libero er ikke alene om å pushe ensidig baby- og familielykke .
De er bare en enkelt aktør i et helt hav av produsenter som har kommersiell interesse av å få deg til å ønske deg ( mange ) barn .
Har du noen gang lurt på hvorfor mammabladene har så fordømt positive artikler ?
Det har jeg .
( Og dette er ikke noe jeg innbiller meg , Mamma er for eksempel « magasinet for deg som vil nyte livet som mamma ! » ) .
De gjør det ikke fordi de syns det er hyggelig med et positivt fokus , men fordi de har en kommersiell interesse i å fremstille barn som selve nøkkelen til fullkommen lykke .
Jo flere som tror morslykken er den ultimate lykken , jo flere velger å få barn .
Og dermed øker antall potensielle kunder for mammabladene .
Det er naivt å tro at vi ikke blir påvirket av det .
Mot kapitalismen er enkeltindividet veldig , veldig lite .
Men blir vi egentlig lykkeligere av å få barn ?
Blir vi ensomme hvis vi ikke får barn ?
Og trenger verden egentlig flere unger eller burde vi heller ta bedre vare på dem som allerede er her ?
Arbeidsgivere motarbeider fedres rettigheter
Bedrifter betaler seg ut av pappapermen med bonus , skriver Aftenposten i dag .
Og jeg kjenner at jeg blir så helt utrolig sur !
Pappaperm er viktig av mange grunner , en av dem er at det gjør det enklere for fedre å trumfe gjennom hjemmetid overfor motvillige arbeidsgivere .
For helt ærlig , det passer jo aldri å være hjemme i permisjon .
Og dette kommer kanskje som et sjokk for noen men det passer ikke for damer heller .
Det er bare det at damer tar seg tid .
" Mannen min sitter på en svært verdifull kompetanse i den prosessen som selskapet er i nå " , sier kona i det anonyme paret Aftenposten har intervjuet .
Og fordi han hadde så verdifull kompetanse , ble det dessverre helt umulig å være borte fra jobb i tre måneder .
I så fall lurer jeg på hva i all verden disse bedriftene gjør den dagen den umistelige mannen med den uerstattelige kompetansen slutter i firmaet .
« Et annet sted i Oslo-området hadde far nettopp blitt leder i en nyopprettet bedrift da tiden kom for pappapermisjon med familiens yngste sønn .
- Det første året er det mye som skjer , det var umulig for ham å være borte i så lang tid , sier den 37 år gamle moren . "
Men i alle dager !
Er det for mye forlangt at menn planlegger karrieren i forhold til familieforøkelse ?
Eller er det bare kvinner som må gjøre det ?
Å bli leder i en nyopprettet bedrift når man har en liten baby og vet at det straks er tid for pappapermisjon er jo bare helt ekstremt dårlig planlegging og vitner om en far som ikke under noen omstendigheter ville vært interessert i å være hjemme med sitt eget avkom .
Så beleilig da , å kunne bruke jobben som unnskyldning .
Åh , jeg er så uerstattelig av meg !
Så da betaler arbeidsgiver for at mor i stedet må sette sin karriere til side og være hjemme litt lenger .
Og alle syns det er en god løsning .
Men jäklar da !
Jeg håper virkelig ikke dette er de samme folka som roper etter valgfrihet for familiene .
Da blir jeg seriøst grinete !
Gulating lagmannsrett refser Bertelsen for opptrinnet .
Tre år senere , i juli 2000 , skriver daværende byrettsjustitiarius Erik Elstad til Justisdepartementet at saken lå i grenselandet mellom en dommers offentlige stilling og retten til å være privatperson .
Elstad mener at Bertelsen burde ha vist mer varsomhet i sitt engasjement , noe Justisdepartementet sier seg enig i .
En veldig ubehagelig opplevelse .
I 2001 topper det seg .
En barnefordelingssak ender i flere av landets største aviser .
En far har gått rettens vei for å få samvær med barna .
Mor anmelder faren for å ha misbrukt sønnen .
Anmeldelsen blir henlagt , men er likevel et tema under rettssaken .
Dommer Bertelsen finner ikke bevis for seksuelle overgrep og gir faren samvær annenhver helg .
Da blir det bråk .
Barnas mor og tre vitner sender i ettertid skriftlige klager til Justisdepartementet .
Bertelsen blir beskyldt for å ha vært forutinntatt , sjikanerende og kvinnefiendtlig .
- Arrogant .
Det var det han var .
Jeg trodde ikke at dommere kunne være sånn .
Det er jo helt grunnleggende at du skal føle deg trygg når du kommer inn i en rettssal .
Men jeg ble møtt av det helt motsatte , sier tanten til barna striden dreide seg om .
Moren anker dommen .
Gulating lagmannsrett omgjør så Bertelsens dom .
Far mister samværsretten .
I dommen fra 2002 skriver lagmannsretten at det var « mye som kan tyde på at overgrep har funnet sted .
Lagmannsretten har likevel for sin avgjørelse ikke funnet det nødvendig å gå nærmere inn på dette eller å ta stilling til det » .
Bertelsen hadde dermed lidd et kraftig nederlag som fagperson - og fikk blant annet refs i media .
Det som ikke fikk like mye oppmerksomhet , var at saken senere tok en annen vending .
Faren brakte nemlig saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg .
I 2007 konkluderte domstolen med at staten hadde krenket farens grunnleggende familiemessige rettigheter .
Strasbourg tok ikke stilling til Bertelsens opptreden i rettssalen , men konklusjonen ble at Bertelsen hadde rett og lagmannsretten tok feil .
Bertelsens advokat , Georg Kvande , reagerer på kritikken Bertelsen fikk .
- Det er uforståelig at Bertelsen er kritisert for sin rolle .
Ettertiden viste jo at det var han som skrev en korrekt dom .
Bertelsen burde fått honnør , sier Kvande .
Bertelsen hevder at han er utsatt for en vendetta fra sine ledere i Bergen tinghus .
At de lenge har villet bli kvitt ham , og bruker alt de kan mot ham .
Sommeren 2009 ble avdelingsleder Ove Kjell Hole klar over at Bertelsen snakket med barn i familiesaker alene , uten bruk av sakkyndig .
Holes konklusjon var :
« Dette var i strid med den aksepterte saksbehandlingen etter barneloven , og i strid med den praksis som følges av alle andre dommere i disse sakene . »
DA sluttet seg til anklagen og mente den illustrerte Bertelsens avvikende atferd .
Men var det noe formelt i veien med praksisen ?
Både Bertelsen og hans advokat mener Domstolsadministrasjonen ikke kan ha satt seg skikkelig inn i Barnelovens bestemmelser
- Jeg konstaterer at jeg fikk kritikk for å følge loven , sier Bertelsen , og viser til lovteksten :
« Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet , jf. paragraf 32 .
Retten kan oppnemne en sakkunnig eller anna eigna person til å hjelpe seg , eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine . »
Andre dommere som innbyttere .
Bertelsen får ikke bare kritikk for opptredenen i rettssalen .
Ifølge arbeidsgiveren kommer han heller ikke på jobb når han skal .
De mener han har et høyt og ureglementert fravær gjennom mange år .
2. juni 2010 møtte Bertelsen avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstolsadministrasjonen .
Bertelsen hadde med seg sin advokat , Georg Kvande .
Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy deltok også .
I møtereferatet står det at « man etter utallige episoder stiller spørsmål ved om Bertelsen er skikket til å være dommer » .
DA hevder at Bertelsens uteblivelser fra jobb har ført til at andre dommere har måttet steppe inn og ta over jobben på meget kort varsel - noe som har vært et stort irritasjonsmoment internt .
Flere kolleger skal ha ført lister over Bertelsens fravær .
En av dem som irriterte seg , var Åge Fred Pedersen , avdelingsleder på Tinghuset .
Han hevder at Bertelsen « ofte kommer altfor sent på arbeid .
Bertelsen avviser at han har hatt høyt ureglementert fravær .
- Det var ett rettsmøte der jeg kom ti minutter for sent for en del år siden .
Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle gjøre nettopp det , sier Bertelsen .
Fire måneder etter møtet skriver DA sin saksfremstilling til Justisdepartementet .
Fraværet er et av momentene i suspensjons- og avskjedssaken .
Blir Bertelsen feiltolket ?
De som er positive til Bertelsen , sier at en uformell stil fører til at han gjerne blir misforstått .
- I våre saker har han vært konstruktiv i forberedelsene sine og tatt kontakt på forhånd for å diskutere med oss .
Bertelsen tør også å gi uttrykk for usikkerhet og er mottakelig for råd under saksforberedelsene .
For meg er dette positivt , sier advokat Trygve Langeland Matre .
Han er daglig leder i firmaet 1-2-3 Advokaten , som til sammen har hatt fem-seks saker med Bertelsen som dommer .
Gjennom media kjenner advokaten til klagesakene som er knyttet til Bertelsen .
- Jeg opplever ham som velmenende , selv om han som mange andre kan være litt klønete en gang i blant , sier Langeland Matre .
Bertelsens sjef mener han er mer enn klønete .
I 2010 forsto Bertelsen at han trengte juridisk bistand .
Advokat Georg Kvande , en bekjent gjennom flere år , ble kontaktet .
Kvande ringte så sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy for å få saksdokumentene .
- I telefonsamtalen med meg sa hun flere ganger at hun mente at Bertelsen var gal .
Jeg ble overrasket over at sorenskriveren sa dette , men jeg kunne jo heller ikke utelukke at det var tilfelle , ettersom jeg ikke hadde hatt jevnlig kontakt med Bertelsen , sier Kvande .
Han fikk oversendt det skriftlige materialet og begynte å gå gjennom papirene .
Kvande satte seg ned for å lese de over 375 sidene med informasjon som han hadde gått tilgang til .
Jo mer Kvande leste , jo mer undret han seg over innholdet i permene .
- Jeg fant ingenting som etter min vurdering kunne gi grunnlag for å reise avskjedssak mot Bertelsen .
Og det var ingenting som tydet på at han var gal , sier Kvande .
Bertelsen politianmeldte sorenskriveren for ærekrenkelse .
Anmeldelsen ble henlagt etter kort tid .
En knusende konklusjon .
Domstoladministrasjonen har også meninger om Bertelsens psyke .
I en redegjørelse til departementet går de gjennom Bertelsens karriere ved Bergen tingrett og lister opp anklagepunktene mot ham .
Konklusjonen er meget krass .
Bertelsen har « avvikende virkelighetsoppfatning » og « sviktende vurderingsevne » , mener de .
Han har rigide holdninger og viser ustabilitet i jobbutførelsen .
- Domstoladministrasjonen har nærmest fattet vedtak om at jeg er sinnssyk , sier Bertelsen om anklagene .
Advokaten hans mener DA går langt over streken .
- Domstoladministrasjonen har ikke kompetanse til å fastslå om en dommer fremviser avvikende virkelighetsoppfatning .
Dersom man har mistanke om at det er tilfelle , må det undersøkes av psykiater .
Det er kritikkverdig at de skriver dette uten å kunne dokumentere det , sier advokat Georg Kvande .
Til tross for den knusende attesten mot Bertelsen i 2010 , vil ikke Justisdepartementet at det skal reises avskjedssak .
Under sterk tvil sier de også nei til å suspendere ham .
Dermed fortsetter Bertelsen å lede rettsmøter , selv om hans egen arbeidsgiver mener han har en psykisk lidelse som er en trussel mot rettssikkerheten .
Frem til i vår administrerer han en rekke alvorlige saker , samtidig som han selv er beskyldt for å lide av avvikende virkelighetsoppfatning og sviktende vurderingsevne .
- Jeg reagerte nesten ikke da jeg leste det , for det har kommet så mange beskyldninger gjennom årene .
Det var bare dette som manglet .
Det er nesten umulig å kjempe mot en slik påstand .
Det blir hemmende for alt arbeid .
Alt jeg sier og gjør , blir tolket i verste mening , sier Bertelsen .
Lovens vonde arm .
Ifølge Bertelsen har hans overordnede også vært lemfeldige med helseopplysningene hans .
I 2008 er Bertelsen innlagt på Haukeland Universitetssykehus med en akutt betennelse i albuen .
Mens han ligger på sykehus , er han i kontakt med sin avdelingsleder i Bergen tingrett .
Bertelsen reagerer på det som så skjer :
Om morgenen 10. april ble det nemlig sendt ut en e-post fra avdelingsleder Ove Kjell Hole til en rekke dommere og saksbehandlere .
Der avslører han detaljer om sykdomsforløpet .
Han regner med å være syk neste uke også .
Imidlertid har han fortsatt ikke sykmelding , sykehuset ler angivelig av oss som ber om sykmelding når han er innskrevet på sykehuset ( ... )
Bertelsen var flere ganger under samtalen sterkt irritert på meg .
Videre heter det at vår offisielle forklaring bør være :
Tor Bertelsen er syk og det er uvisst når han er tilbake ( ... ) »
Et alvorlig brudd på taushetsplikten , mener Bertelsens advokat , Georg Kvande .
- Det er kritikkverdig å sende ut en slik e-post med uriktig medisinsk informasjon om en ansatt .
Det burde også være vel kjent for administrasjonen i Bergen tingrett at ansatte ikke trenger sykmelding når de er innlagt på sykehus , sier Kvande .
Krangler med sjefen .
Noen av episodene i saken mot Bertelsen skaper inntrykk av anstrengte arbeidsforhold ved Tinghuset .
Blant de mest spesielle er historien om da Bertelsen støter på Ove Kjell Hole i korridoren i august 2011 .
Episodene er ett av momentene i saken mot Bertelsen .
Bertelsen mener han selv på dette tidspunktet er inhabil i en sak .
Hole er uenig i at Bertelsen er inhabil , og skriver senere et notat om hendelsen .
Der hevder han at Bertelsen « prøvde å skubbe meg med hånden mot brystet mitt » .
Hole sier Bertelsen banket ham i pannen med en finger .
Like etterpå skal Bertelsen ha dyttet ham .
I en skriftlig redegjørelse avviser Bertelsen at han berørte Hole .
Sorenskriveren gikk da til det skritt å sjekke overvåkingskameraene på arbeidsplassen .
« Når en ser videoen fra overvåkingskameraet , er det ikke tvilsomt at Hole faktisk blir dyttet » , heter det i departementets vurdering .
Hole ønsker ikke å kommentere episoden .
- Jeg dyttet ikke Hole .
Tvert imot sto jeg stille , mens han kom mot meg og stilte seg på skoene mine .
Jeg satte da en finger mot nesen hans .
Sakens kjerne var at Hole like før dette skjedde , sa til en meddommer at jeg var mentalt syk , sier Bertelsen .
Det handler om prestisje .
- I 16 år har Bertelsen vært utsatt for kritikk .
- Det kan se ut som om det er denne hendelsen som skaper problemer for Bertelsen i alle årene etterpå .
Det viser at rykter er blitt fremstilt som fakta for å avskjedige ham , sier Kvande .
Hva skjedde egentlig den julidagen i 1996 på Tinghuset ?
Bertelsen mener den omstridte « barrikadesaken » er starten på alle problemene .
Et stempel han har levd med i 16 år .
Om hvordan han forskanset seg på kontoret på Tinghuset , slik at politiet måtte rykke ut .
Var det virkelig det som skjedde ?
Arbeidsgiveren hans , Domstoladministrasjonen , slår fast at « Tor Holger Bertelsen under samlivskonflikten barrikaderte seg på et saksbehandlerkontor i tinghuset i Bergen , sammen med saksbehandler og sitt eget barn » .
Historien er omtalt som « barrikadesaken » i Bertelsens fyldige personalmappe .
- Jeg satt på kontoret med åpen dør .
Jeg skrev på en rettsavgjørelse , mens barnet mitt tegnet .
I ettertid har det blitt konstruert en annen historie , sier Bertelsen i dag .
Hva med politiet som rykket ut til Tårnplass ?
I rapporten fra tjenestemannen som var på kontoret , står det ingenting om at Bertelsen hadde låst døren eller barrikadert seg .
Dommeren satt på kontoret med barnet på fanget .
To kontoransatte var også til stede .
« Han holdt hele tiden barnet fast som om han fryktet at vi ville ta barnet fra ham med makt » , heter det i rapporten .
Etter 10 - 15 minutter skal situasjonen ha løst seg .
BT har snakket med en kilde som var sentralt plassert på Tinghuset den dagen .
- Jeg har ikke grunnlag for å si at Bertelsen barrikaderte seg .
Justisdepartementet har kritisert DAs beskrivelse av saken .
« På bakgrunn av de opplysninger som har kommet frem i forbindelse med vår behandling av saken , stiller vi spørsmål ved om den beskrivelsen som er gitt i Domstoladministrasjonens redegjørelse , ikke minst bruken av ordet « barrikadering » , gir et riktig bilde av hendelsen » , skriver departementet .
Wegner sier i dag at han ikke husker saken .
- Jeg stiller meg svært kritisk til at DA kan påstå at en dommer har barrikadert seg når det er åpenbart at det ikke er dette som har skjedd , sier Georg Kvande .
Vil fortsette .
Dommer Tor Bertelsen er glad i jobben sin .
- Etter 16 år med konflikter på arbeidsplassen , er det noe du vil ta selvkritikk for ?
- Nei .
Det er ingen av disse konfliktene jeg har vært hovedårsak til .
Men det er klart at en person som har hatt en så vanskelig arbeidssituasjon i 16 år , kan gjøre ting for å mestre problemene som burde vært ugjort .
Det er usikkert når Bertelsens videre skjebne som dommer i Bergen tingrett blir avgjort .
Det kan ta flere år .
Trolig blir det tatt ut stevning i løpet av høsten .
Dersom partene ikke inngår forlik , blir det rettssak .
Den vil ikke gå for Bergen tingrett .
Samtlige på Tor Holger Bertelsens arbeidsplass er inhabile .
Disse ledet adopsjonsnettverket
Fire kvinner kontrollerte all adopsjon i Bergen .
Dekknavn og dekkadresser skulle sørge for anonymitet .
Babyer ble hentet og levert på hemmelige turer .
På Christian Michelsens barnehjem i Os var det en egen spedbarnsavdeling .
Nyfødte ble sendt med drosje fra jordmor Johanne Marie Nygaard i Nordheimsund til blant annet Christian Michelsens barnehjem på Os .
- Jeg husker Hjørdis som en moden , litt ferm og moderlig type .
Hun var rolig , saklig og ganske frittalende .
Hun virket beroligende i det hun behandlet krisen som en dagligdags affære .
Året var 1966 , Grete var gravid og ville adoptere vekk barnet sitt .
Sammen med gynekolog Inger Haldorsen , sosialkurator Solveig Garnæs og barnevernsekretær Martha Johnsen var hun sentral i to apparat som formidlet minst 800 adopsjoner i Bergen i årene fra 1945 og frem til 1980 .
Inger Haldorsen var strategen og agitatoren .
Gjennom sine mange tillitsverv og stillinger engasjerte hun seg i adopsjon både praktisk og organisatorisk fra 1935 til slutten av 60-tallet .
Solveig Garnæs var praktikeren .
Hun sto for adopsjonsformidling gjennom Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre fra 1945 og frem til sin død i 1963 .
Martha Johnsen hadde gjennom sin stilling hos Fylkesmannen kontroll med adopsjonsvirksomhet i hele Hordaland fra 1958 og utover .
Samtidig sto hun for adopsjonsformidling på 70-tallet .
- Det var en periode etter krigen der det var veldig mange adopsjoner som nok foregikk utenfor de offisielle kanalene , men etter hvert jevnet det seg ut og ble mer lovlig , forteller den nå 93 år gamle Martha Johnsen .
Dekknavn « Reidun » :
Da søster Hjørdis i 1966 møtte Grete , var hun en svært erfaren adopsjonsformidler .
På avdelingen for mor og barn hadde hun tatt imot over 500 gravide kvinner som ønsket å adoptere .
Langt over halvparten endte opp med å gi fra seg barnet sitt .
Det fremkommer av årsmeldingene fra Bergen helseråd i årene 1952 - 66 .
Noen kom utenbys fra for å unngå at familie , venner og naboer skulle få vite om graviditeten .
Kvinner fra Bergen dro også til andre kanter av landet .
Helserådet formidlet plass « på landet » til et ukjent antall kvinner , både rundt Bergen og på Østlandet :
« De mødre , som av en eller annen grunn vil gi sine barn bort til adopsjon , har barneavdelingen til dels fått plassert hos private på landet , » het det i en av årsmeldingene fra Bergen Helseråd .
Når kvinnene hadde født , ble barna umiddelbart tatt fra dem .
Søster Hjørdis ble intervjuet i Bergens Arbeiderblad i 1964 :
- Barnet blir lagt inn til observasjon i 6 uker , hvorav moren har en betenkningstid på 4 uker .
Det er bare jeg som vet hvis barn det er .
Djuvik plasserte barna på Spebarnshjemmet i Kalfarveien , eller på Mødrehjemmet på Fjøsanger .
Hun skriver i en av sine mange rapporter fra 60-tallet :
« Da barnet skulle adopteres bort , ble jeg bedt om å ta meg av saken og jeg hentet barnet i dag og la det inn på Spebarnshjemmet under dekknavnet « Reidun » .
Fikk dekkadresse :
Mange av kvinnene som skulle adoptere vekk barnet sitt fikk dekkadresse hos Hjørdis Djuvik i Bendixens vei , mens de bodde på mødrehjemmet på Fjøsanger eller på en gård utenfor Bergen .
Dette for å hindre at familie , venner eller andre fikk vite om graviditeten .
Jeg var til stede da mor leste ham leksen , og siden ble det aldri snakket mer om den saken , forteller datter Brita Djuvik Næss .
De knappe rapportene hun skrev , gir bare begrenset innsyn i samtalene :
« Jeg snakket lenge med frk. ( navn ) i går , og hun var meget fornuftig .
Hun mente det var til det beste for barnet at det ble adoptert bort da hun ikke følte seg moden nok til å ta hånd om det .
Hun hadde ikke opplyst til barnefaren at hun var gravid , da hun ikke ville ha noe med ham å gjøre . »
Formuleringen « til det beste for barnet » går igjen i adopsjonserklæringene mødrene måtte undertegne .
Erklæringen var svært ofte utfylt av Djuvik selv .
Presset på mødrene :
Hvor opptatt var Bergen helseråd av mødrene ?
I intervjuet med Bergens Arbeiderblad , sa Djuvik :
- Jeg sjekker opp motivet for adopsjonen .
Adopterer moren barnet bort etter eget ønske , eller står hun under press ?
At press på mødrene fra foreldre , far eller adopsjonsformidler kunne ende med forferdelse viser utdraget fra årsmeldingen i 1949 :
« Et press på mødrene for å gi bort barnet kan være farlig .
Barneavdelingen har i det forløpne år hatt eksempler på at mødre , som helt frivillig har ønsket å gi bort sitt nyfødte barn , senere har fått samvittighetskvaler , og før adopsjonen var helt i orden , har tvunget seg til å få sitt barn tilbake til stor fortvilelse for dem som alt hadde fått barnet . »
Et gjennomgående tema i de få artiklene på 50- og 60-tallet som omhandler adopsjon , er likevel at det mangler barn .
I 1954 i BT var tittelen : « Adoptivforeldre står i kø » , i 1964 var tittelen i BA : « 300 på venteliste for adoptivbarn i Bergen » .
Vi vet lite om dette kan ha påvirket dem som formidlet adopsjonen .
Inger Haldorsen skrev i et privat brev i 1954 :
« Efter at jeg i en periode arbeidet sterkt for at ugifte mødre skulle beholde sine barn selv , har jeg sett i motsetning til den løsning , hvor heldig det faller ut med gode adoptivhjem . »
Historiker Astri Andresen konkluderer i sin bok « Hender små » med at innstillingen etter krigen var svært positiv til adopsjon , og at både Bergen Helseråd og Bergen kommune la til rette for denne løsningen både ved å øke personalet og ved å hjelpe mødrene til å holde fast ved adopsjonsbeslutningen .
- Dette kom til å endre seg .
Det andre apparatet :
Det andre apparatet i Bergen ble etablert rundt Nasjonalhjelpens kontor i Bergen og Chr . Michelsens barnehjem i Os .
Dr. Inger Haldorsen og sykepleierutdannede Solveig Garnæs , som var omgangsvenner , bygget opp dette apparatet .
De to jevnaldrende kvinnene hadde flere felles interesser , blant annet sosialt arbeid , veldedighet og adopsjon .
Garnæs ble valgt inn i styret for Chr . Michelsens barnehjem i Os i 1945 .
Det fremgår av arkivet for barnehjemmet at Haldorsen garanterte oppholdsutgiftene for flere av barna .
Det gjorde Garnæs også , trolig gjennom Nasjonalhjelpen .
I årene 1951 til -63 ble hvert år mellom 10 og 20 spedbarn fra Chr . Michelsens barnehjem bortadoptert , samtlige via Nasjonalhjelpen .
De lå fra tre til seks uker på barnehjemmet før de ble levert adoptivforeldrene .
De mangelfulle arkivene etter barnehjemmet viser at spedbarn kom fra Betanien , Lasarettet i Sandviken og Kvinneklinikken .
Haldorsen , som selv var fødselslege , hadde tatt imot flere av spedbarna , viser opplysninger i kartoteket .
I Bergen byarkiv i arkivkassene etter Inger Haldorsen er det funnet flere drosjeregninger for reiser mellom Norheimsund og Os som Nasjonalhjelpen betalte i forbindelse med adopsjonsformidling .
Det tyder på at spedbarna også kom fra fødestuen i Norheimsund .
Datteren til Hjørdis Djuvik har opplyst at også Bergen Helseråd formidlet spedbarn for adopsjon fra fødestuen i Norheimsund .
Djuvik hadde avtale med en fast drosjeeier i Os som kjørte henne til Norheimsund .
Disse spedbarna ble plassert på barnehjem i Bergen .
Haldorsen drev en privat gynekologpraksis i Richard Nordraaks gate .
Hun var også faglig leder ved Mødrehygienekontoret , et privat drevet , men offentlig finansiert rådgivningskontor for mødre og barn .
Det er naturlig å anta at noen av kvinnene som ville adoptere kom via disse kanalene til Nasjonalhjelpen .
Noen kan også ha tatt direkte kontakt med Nasjonalhjelpens kontor i Strandgaten 6 .
Her ble drevet sosialt arbeid for vanskeligstilte i ti-årene etter krigen .
Nasjonalhjelpen garanterte for oppholdet til 160 barn på Chr . Michelsens barnehjem .
Omfanget av adopsjon utover dette er ikke kjent .
Vi vet heller ikke om Nasjonalhjelpen tok seg betalt for arbeidet utover å få dekket utgifter .
Nasjonalhjelpens adopsjonsarkiv er ikke funnet i offentlige arkiver .
« Den nydelige stund i kirken » :
Hun kunne opptre med stor diskresjon .
Det vitner et brev hun skrev til adoptivforeldre hun skal møte utenbys .
« Jeg antar at jeg får en venninne , som er sykepleierske til å møte opp for å hjelpe meg litt på stasjonen .
Hun får ingenting vite og dessuten kan hun tie absolutt stille om det lille hun eventuelt ser og forstår .
Her i byen kjenner ikke mine omgivelser til hvor jeg reiser , offisielt er jeg på en weekend-tripp » ( ... )
« Det vil være best dere ikke nevner saken for noen mennesker før dere har henne vel i Deres hjem . »
Ikke mange kjente til Nasjonalhjelpens virksomhet .
Maik Nygaard , datter av en av Solveig Garnæs sine venninner , husker denne historien :
- Vi visste at hun var veldig opptatt av å finne gode adoptivforeldre til barna .
Søster Solveig fortalte min mor om et spedbarn som kom fra en musikalsk familie .
Dette fikk hun plassert hos adoptivforeldre som selv var svært musikalske .
Dette barnet ble for øvrig musiker .
Hun fortalte at hun gjorde seg besøk i nabolaget til adoptivforeldre , for å ha et påskudd til å stikke innom .
Hun likte å vite hvordan det gikk med barna hun adopterte .
En håndskrevet påskrift i et brev til Kari Trosvik sine adoptivforeldre fra 1955 forteller om dette :
« Kjære alle 3 .
Tusen takk for sist , det var en stor glede for mig også å være sammen med dere de første dagene , jeg glemmer aldri den nydelige stund i kirken .
Ønsker dere av hjertet til lykke .
Ukjent for offentligheten :
Plasseringen av adoptivbarn på Chr . Michelsens barnehjem foregikk uten offentlig oppmerksomhet .
Først da fylkestinget i 1967 behandlet saken om bygging av en spedbarnsavdeling ved hjemmet , omtales adopsjonsvirksomheten i et offentlig sakspapir .
Solveig Garnæs døde i 1963 , og i 1964 sa Nasjonalhjelpen fra seg bevillingen til å drive adopsjonsformidling .
Chr . Michelsens barnehjem ble fortsatt brukt til observasjon av adopsjonsbarn til tidlig på 80-tallet , men andre instanser sto for formidlingen .
I 1958 møtte den nyansatte barnevernssekretæren Martha Johnsen for første gang i styret for Chr . Michelsens barnehjem :
- Jeg fikk i oppgave fra Fylkesmannen å rydde opp på barnehjemmet .
Ble ikke det gjort , ville barnehjemmet bli nedlagt , forteller Johnsen .
Økonomiproblemene var en gjenganger i styremøtene tidlig på 60-tallet .
Spedbarnsavdelingen var dyr å drive og dagpengene fra mødrene som skulle adoptere vekk barna uteble .
Johnsen og tilsynslege Inger Haldorsen la slagplanen som skulle bedre barnehjemmets økonomi .
Først skulle departementet gi statsstøtte til en observasjonsavdeling for adopsjonsbarn , dernest skulle fylkeskommunen bygge en helt ny spedbarnsavdeling .
Først kom statsstøtten .
Så i 1969 åpnet den nye spedbarnsavdelingen , men da hadde Haldorsen gitt seg som tilsynslege .
Legger ned :
Åpningen av spedbarnsavdelingen skjedde ved et tidsskille .
Bedre sosiale støtteordninger gjorde at enslige mødre valgte å beholde sine barn .
Fortsatt foregikk det adopsjonsformidling , men utover på 70-tallet dominerte de typiske barnevernsadopsjonene .
Hun var saksbehandler for alle adopsjonsbevillingene Fylkesmannen behandlet .
I det nyopprettede faglige utvalg for adopsjonssaker var hun både saksforbereder og sekretær , og hun formidlet adopsjoner .
Det skjedde ofte at hun leverte eller hentet barn på Chr . Michelsens barnehjem , forteller tidligere ansatte ved barnehjemmet .
I tillegg veiledet hun sosialkontorene i barnevernssaker , og behandlet alle klagesakene fylkesmannen fikk .
På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet fikk Johnsen kritikk for håndteringen av flere adopsjonssaker og sine mange roller .
Denne kom både fra fagfolk i barnevernet og fra departementet .
Sosialkontorene ble i disse årene bemannet med fagutdannede barnevernsarbeidere .
Ny fagkunnskap , nye holdninger og nye løsninger kom i konflikt med Johnsens oppfatninger .
Gulating lagmannsrett har i en dom i 2011 kommentert Johnsens roller i barnevernet på bakgrunn av kritikken hun fikk i adopsjonssakene :
« At hun var en sterk person som kunne gå imot andres faglige råd i adopsjonssaker , er etter lagmannsrettens syn ikke noe indisium på at hennes arbeid i forhold til barnevernet på 1960-tallet var kritikkverdig ut fra det som den gang var det rådende syn både barnefaglig og i samfunnet for øvrig . »
Martha Johnsen sier til BT at hun ikke husker detaljer i disse sakene og derfor ikke kan kommentere dem .
Martha Johnsen jobbet med barnevern i Bergen gjennom nærmere 50 år .
Hun fikk som hovedoppgave å bygge opp et fungerende barnevern i kommunene i Hordaland etter at barnevernsloven ble vedtatt i 1953 .
Fotoalbum uten navn :
To år etter døde Hjørdis Djuvik .
Hun hadde adopsjon som en av sine livsoppgaver .
I minneordet om henne i BT 23.10.90 skrev signaturen Eli H.S. :
« Sist gangen jeg besøkte henne , viste hun meg albumet av alle de barna hun hadde hatt med å gjøre .
Det gjorde et sterkt inntrykk .
Hun visste hvordan det var gått med hver enkelt og kunne bokstavelig talt sitte med hele sitt livsverk i hendene . »
Albumet , som datteren til Hjørdis Djuvik har tatt vare på , er fylt med barnebilder mor opp gjennom årene fikk tilsendt fra takknemlige adoptivforeldre .
Det er som de fleste familiealbum , men med én viktig forskjell .
Her er ingen navn , bare henvisninger til et arkivnummer i Bergen Helseråds gamle adopsjonsarkiv .
Det er dyrt for en kjole som jeg har brukt tre ganger .
Men jeg kan fortsatt bruke den om ti år .
- Men koster ikke den Chanelveska 15 000 ?
- Jo ... den brukte jeg hver dag , så pris per gang blir en helt annen .
Nå har jeg kjøpt en ny .
- Hvis du mot formodning skulle bli ranet , hadde du håpet at de stjal innholdet i veska og ikke veska ?
- Ja .
- Hva gir det deg å gå med ei slik veske ?
- Den er med på å løfte antrekket .
Den gir en touch til mæ .
- Man kjøper en følelse ?
- Ja .
Men dette er veldig lett å angripe .
Herregud , hun må kjøpe seg selvfølelse .
Det er jo ikke slik .
Funksjon er en ting , verdi en annen .
Eller soveposer og liggeunderlag .
Men nå er ikke jeg så god på sånne fjellting , sier Fardal og trekker håret bakover .
Noe stort .
Fardals hang til ørepynt av en viss størrelse ble nøkternt bemerket i hennes eget 40-årslag .
Journalistene i Elle sang til henne med kleshengere i ørene .
- Hva tar du med deg på fjellet ?
- Det er ikke slik at jeg pakker i trillekoffert på hyttetur .
Vel , jeg har nok gjort det også .
Da sendte jeg en mail og spurte om det ikke er mye hyggeligere å være på Frogner ?
Let's face it .
Glansede magasinsider kjenner ingen alder .
De er nådeløse sånn .
- Hvordan er det å bli eldre mens jentene på coveret av Elle holder seg like unge ?
- Jeg blir ikke eldre .
Jeg har ei venninne som har et forhold til alder som jeg skulle ønske jeg også hadde .
Hvis hun blir spurt om hvor gammel hun er , hender det at hun legger på et år , og så sier hun :
« I'm pushing fifty , honey » .
- Hvor mye ville du gitt for å se ut som jentene på coveret ?
Hvorfor skal jeg se ut som dem ?
Hvis det hadde vært en suksessfaktor , ville jeg jo bare kommet lenger og lengre unna suksessen .
Så tenner hun en rød Prince .
Hun pleide å røyke 25 .
Nå bevilger hun seg fem om dagen , og hun ligger etter skjema .
Hun har i hvert fall én igjen .
- Jeg har alltid trodd at ingen vonde ting i verden vil ramme meg , som sykdom eller bilulykker .
Da har jeg heller tenkt på oldefaren min som røyket til han var 96 .
Men i høst har jeg fått signaler både fra kroppen og fra legen .
Det er tvingende nødvendig å slutte .
Likevel kan det være lett å glemme de to tallene .
4 og 7 .
- Gjennomsnittsalderen i redaksjonen , hvis du tar bort meg , er jo helt på nivå med leseren .
Men jeg har lett for å glemme at jeg er eldre enn jentene jeg jobber sammen med .
Jeg går jo på fester der alle er femten år yngre enn meg , og jeg tenker ikke over det en gang .
Og nå , en gammel historie .
En historie fortalt mange ganger .
Men den tåler en gang til , for sjelden har vel en tegning av Finn Graff fått så voldelige konsekvenser .
Det var tidlig på totusentallet og Signy Fardal hadde blitt portrettert her i Magasinet .
- Jeg skulle ønske den historien var død og begravet .
Hovedpersonen , foruten Fardal , var nåværende politisk redaktør i Dagbladet , Marie Simonsen .
De hadde tidligere jobbet sammen i Dagens Næringsliv i mange år .
Nå var de på Aschehougs hagefest .
- Det var en kveld jeg var veldig høyt oppe .
Fotograf Morten Krogvold hadde sett tegningen Finn Graff hadde gjort av meg og ga meg en masse komplimenter .
- Kalte han deg ikke Norges eneste sexsymbol ?
- Ja ... ha-ha ... noe sånt .
Men du vet , litt vin og hagefest .
Jeg gjentok nok disse komplimentene en del ganger utover kvelden .
Og Marie syntes nok jeg gjentok dem for mange ganger .
Etter hagefesten satt de på Kunstnernes Hus .
Og jentene fra Elle .
- Så satt hun og gjentok alt jeg hadde sagt .
Og jeg ba henne slutte .
Marie fortsatte .
Og så klapset jeg til henne .
Hun fikk heldigvis ikke blått øye , det var mer sånn klask .
Fardal holder fram den åpne håndflata .
- Det er faktisk den eneste gangen jeg har slått .
Og det var veldig dumt .
Men , som hun sier , det er jo ikke slik at hun aldri sier noe dumt , aldri har temperament .
Sånn er ikke jeg .
Jeg er rett og slett for lite polert .
Jeg danser på tv .
Snart kjører jeg rally på tv også .
Jeg gjør jo ting jeg ikke kontrollerer .
Vi er på vei inn i klesskapet til Fardal .
Samboeren og møbeldesigneren Tor Gunnar har snekret det .
Hun åpner den store døra inn til soverommet .
- Nå tror du sikkert at det er mil på mil .
Det er jo ikke det .
Men det er da ti hyller med høye hæler , noen meter med kjoler , klær opp til taket .
Hun peker på bunaden , holder fram en rosa kjole .
Går litt fram og tilbake .
- Nei .
Nå ble det litt for meget .
Så lukker hun døra .
- Du skal liksom ikke bare drive med mote i Norge , bare være opptatt av hva som skjer på catwalken .
Det eksisterer en følelse av at man også skal drive med noe som er allment akseptert som viktig .
Fardal tapper de mørkelilla neglene på bordet .
- At jeg driver med mote , betyr jo ikke at jeg er endimensjonal .
Jeg har gjort mye annet .
Jeg kan mye annet .
Jeg har andre interesser .
Men jeg elsker mote , jeg shopper mye , jeg går alltid i høye hæler , jeg sminker meg mye , går med masse smykker .
Alt dette .
Jeg kan ikke sitte som sjefredaktør for et ledende motemagasin og si at nå synes jeg alle skal ta på seg Goretexjakke og Ulvangtrøye .
Det ville ikke ha vært meg heller .
Skjønner du ?
- Brød med Omega-3 ?
Aldri i verden !
Øyvind Lofthus er en av Norges beste bakere .
Ekte vare :
Hos bakeren kommer bare ekte egg og smør inn av døra .
Lys inn :
Elsa og Øyvind bor alle øverst .
Ved å sette inn glassbyggerstein slipper overlyset inn i leiligheten .
Bokhylla er laget på mål , på TV-en er Disneys « Tingeling » hyppig gjest .
Kjøkkenstolene kommer fra et engelsk bedehus .
Når man har spist nok deig , må man spise andre ting .
Veggen i glassbyggerstein slipper lys inn fra oppgangen .
Mat for øyet :
Øyvind elsker kunst og gjærbakst .
Bildet er av Pushwagner .
Øyvind inviterer ofte på middag .
En svær komfyr sto øverst på ønskelista .
Kjøkkeninnredningen er laget av en dansk snekker , som også har bygd klesskap og hyller .
Kjøkkenstolene med kors i ryggen er fra et engelsk bedehus .
20-talls lampene i taket er originale fra Dunlop-fabrikken .
Bildet på veggen er av Heli Rekula .
God alene , bedre med konjakk eller foie gras , mener Øyvind .
Taklampa har hengt i hovedkvarteret til Marks & Spencer .
Allerede i døra hører man knitringen .
En god varme tar imot gjester hjemme hos Øyvind Lofthus ( 42 ) .
- Jeg elsker å fyre .
Peisvarme er noe annet , sier han .
Fra kjøkkenet dufter nybakt .
Et brett pepperkaker er i ovnen , og på benken står en ferdig krydderkake .
Ved bordet sitter datteren Elsa Aarokol Lofthus ( 5 ) og venninnen Elisabeth Logan ( 5 ) med munnen full av pepperkakedeig .
- Julepepperkaker er best når de ikke er stekt , sier Elsa .
I snart tre år har de bodd her i toppetasjen .
Fra kjøkkenet har de utsikt mot St. Hanshaugen og Holmenkollen , fra Øyvinds soverom mot Ekebergåsen og byen .
Kjøkken og bad er nye og noen rom har byttet plass .
Er man baker og matglad , trenger man for eksempel en stor spisestue og bare en liten stue .
Langbordet er ofte fylt av venner .
Skulle det være behov for mer å sitte på , har han 82 stoler til .
Jeg går ikke på loppemarkeder , men er nok en skrotnisse .
Jeg kjøpte en stall i Maridalsveien også .
Ikke bra , men noen må kjøpe på topp , sier han og flirer .
De siste åra er han blitt god kunde hos en engelskmann som kjøper opp gammelt interiør .
I begge stuene henger glasslamper som engang prydet hovedkontoret til Marks and Spencer .
Metall-lampene på kjøkkenet kommer fra Dunlop-fabrikken , stolene fra et engelsk bedehus .
- Jeg liker industristilen og klassisk design , for eksempel Eames .
Så det er ikke bare skrot jeg kjøper .
På flere av bakeriutsalgene har vi investert mye i interiøret .
Jeg samarbeider med en designer og vil at detaljene skal være tidsriktige , sier han .
Vestlendingen fra Lofthus var sikker på to ting :
Han skulle bli enten fisker eller baker .
Så la han vekk sjømannsplanene , pakket ryggsekken , kjøpte et bra kamera og dro .
Jobbet ofte gratis for å lære håndverket av de nye « Artisan Bakeries » i California og hos konditormesteren Jørgen Sørgaard i København .
En høst dro han til Oslo og tok seg jobb som kelner på Engebret .
Der serverte han lutefisk mens han drømte om surdeig , minimalt med gjær , lang hevetid og steking i steinovn .
Tilfeldig kom han over et lokale , like tilfeldig traff han den franske bakeren Emmanuel Rang .
« Norges beste baker , » sier kompanjongen om « Manu » fra Lyon .
Manu hadde jobbet hos byens beste baker og levert bakervarer til blant andre Paul Bocuses restaurant i Lyon .
Før han valgte Norge , avslo han flere smigrende tilbud fra utlandet .
- En morgen viste jeg Manu et bilde av en stor gammel ovn .
Den kvelden gikk vi og tok en øl .
Vi bestemte oss samme kveld , forteller Øyvind .
Vennene trodde på dem .
Det gjorde ikke banken .
Da bladde familie og venner opp penger mens gutta delte ut løpesedler i området .
Siden ble de kjent for å lage Norges beste bagett og for de lange køene på gata - de minnet om bilder fra Sovjet-tida .
- Det går faktisk an å tjene penger på å bake langsomt , med hendene .
Det handler om å sette ting i system , starte tidlig nok .
Mens en deig hever , gjør man noe annet , sier Øyvind mens han forsiktig rettleder de to jentene :
- Legg formene litt tettere .
Da får dere plass til flere kaker og slipper å kjevle så ofte .
Elsa er vokst opp med søndagsmorgener i bakeri og skal ikke bli baker .
Venninnen Elisabeth , derimot , vurderer bakeryrket .
Deig smaker jo så godt !
Akkurat nå er de litt lei .
De vil inn i stua og se « Tingeling » .
Elsa bytter ut « I love N.Y. » -T-skjorta med prinsessekjole .
På hodet har hun « pappahår » .
- Hos mamma er hun alltid nygredd og fin .
Jeg skjønner ikke hvordan mammaen får det til , sukker Øyvind .
Han bestikker jentene med is så han får snakke om sine favorittemaer , baking og kunst .
Han tar bakingen først .
Han snakker på inn- og utpust om « reine , naturlege smaker » , om meierismør , melk , egg og sjokolade .
Han skyr eggepulver , melkepulver og margarin og liker ikke tilsetninger .
- Brød med Omega-3 ?
Aldri i verden !
Om ikke Elsa får i seg nok Omega-3 i et naturlig kosthold , har jeg et problem .
Omega-3 og fisk hører sammen .
Hold brød utenfor !
Han kan også dy seg for « grovebølgen » , speltmoten og kjedenes såkalte konseptbrød .
- Kjedene slenger på mel på toppen , så det skal se rustikt ut .
Mange av « grovbrødene » er tilsatt ekstra gluten og har hevet minimalt .
Slikt kaller jeg juks !
Han er heller ikke « speltfrelst » , selv om han selger noen brød med spelt .
- Spelt er ikke så sunt .
Vi trenger litt av alt , spesielt havre , bygg og rug .
Det er mye helse i god smak også .
Så var det kunsten .
For eksempel Heli Rekula-bildet av jenta med skudd i panna og blodet rennende , med en kanin foran i et kaldt , grått kystlandskap .
Bildet dekker den ene kjøkkenveggen .
- Mange reagerer , sier Øyvind .
- Jeg synes det forteller om ungdommelig sårbarhet , om overgangen til voksenlivet , om forventninger om fertilitet i en kald verden .
Sto opp før « fuglane fiser » , levde i utakt med venner og kjærester .
Det har hatt sin pris .
- Hvorfor jeg elsker brød ?
Fordi brød er et levende produkt .
Gjær er levende .
Blir det væromslag , vet jeg at det blir vanskelig å bake brød .
Derfor er brød mer interessant .
Bakepulver og natron er kjemiske produkter .
Pepperkaker er godt , men det er et dødt produkt , sier Øyvind Lofthus .
Han har nesten ikke bakt på tre år .
Så mye har Åpent Bakeri vokst .
Bedriften kunne vært enda større , men vil ikke inn på noe kjøpesenter med felles åpningstider og provisjon av salget .
- Kanskje er vi blitt for store allerede , sier han .
- Det viktigste framover blir å lage bedre produkter .
Jeg tror vi går mot flere sesongvarer i bransjen .
Jentene er tilbake på kjøkkenet .
Klare for en siste runde med kjevlene .
Pappa ser spent på Elsa .
- Åpent Bakeri , sier Elsa .
- Nå var jeg heldig , sier Øyvind .
- Hun pleier å erte meg og svare Baker Hansen .
- Andreplassen føles som en seier
Bjørndalen på vei tilbake .
Hegle Svendsen på tredje .
Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svensen sørget for to norske på pallen under 15 kilometer skiskyting jaktstart i Østersund i dag .
Polske Thomasz Sikora gikk i mål på tiden 34.55,2 .
Bjørndalen kom inn 2,5 sekunder bak polakken .
Emil Hegle Svendsen krysset målstreken 4,9 bak Sikora .
Med gårsdagens sprintseier startet Emil Hegle Svendsen først .
Han fikk ganske raskt følge av polske Sikora , samt franske Simon Fourcade , som tok fjerdeplassen .
Ole Einar Bjørndalens andreplass kan tyde på at 34-åringens form er på vei .
- Annenplassen er som en seier for meg .
Jeg er ikke langt unna der jeg skal være nå , sier Bjørndalen til NTB .
Skiskytteren har slitt med sykdom i sesongoppkjøringen .
- For en toppidrettsutøver er det alt annet enn bra å miste nesten to og en halv uke med trening rett før sesongstart .
- Jeg har aldri opplevd lengre sykdomsfravær .
Etter gårsdagens fjerdeplass forklarte Bjørndalen at han manglet det ekstra giret for å utfordre teten .
I dag så det ikke slik ut .
På de siste kilometerne til mål tok han stadig innpå Sikora , men det holdt altså ikke til seier .
- De siste to stående seriene var bra , og sisterunden var sterk .
Ut fra siste skyting så jeg en mulighet til å hente inn Sikora , og jeg prøvde alt jeg kunne , men han ble for sterk , sier skiskytteren til NTB .
Alexander Os ble nummer 14 , Ronny Hafsås 19 , mens Frode Andresen Lars Berger kom inn på henholdsvis 36. og 39.plass .
Moan gikk opp 22 plasser
Endte på sjetteplass .
Finske Anssi Koivuranta tok en suveren seier i verdenscuprennet i kombinert i Granåsen søndag .
Magnus Moan gikk seg opp fra 28.- til sjetteplass .
Verdenscupleder Koivuranta var best også i hoppbakken og hadde 25 sekunders ledelse til David Zauner før langrennet .
Moan mislyktes i bakken og var bare nummer 28 etter hoppingen .
Han var to minutter bak Koivuranta , men gikk et sterkt langrenn og endte til slutt som nummer seks .
I mål var han 44,3 sekunder bak den finske seierherren .
Björn Kircheisen fra Tyskland ble nummer to .
Han var 25,9 sekunder bak Koivuranta .
Franske Jason Lamy Chappuis fulgte på tredjeplass .
Jan Schmid ble nest beste norske på åttendeplass , mens Mikko Kokslien fulgte på 17.-plass .
Iver Markengbakken ble nummer 24 , Thomas Kjelbotn nummer 26 , Håvard Klemetsen nummer 34 , Jan Christian Bjørn nummer 37 , Magnus Krog nummer 47 og Gudmund Storlien nummer 52 .
Tora Berger skjøt seg bort
Endte på sjetteplass .
Èn bom :
Solveig Rogstad ble nest beste norske , på ellevteplass .
I går skjøt hun feilfritt , men i dag var ikke Tora Berger like treffsikker .
Skiskytteren hadde fire bomskudd , og var dermed sjanseløs mot tyske Martina Beck , som skjøt feilfritt .
Berger endte 53,6 sekunder bak tyskeren .
Etter sprinten i går gikk hun ut som nummer to .
På pallen sørget Jekaterina Jourijeva og Svetlana Sleptsova for dobbelt russisk , med henholdsvis andre og tredjeplass .
Rogstad fikk kun én strafferunde , men farta i sporet holdt kun til ellevteplass .
Jacobsen på åttende i Granåsen
- Mangler trygghet .
Simon Ammann vant verdenscuprennet i hopp i Granåsen søndag .
Anders Jacobsen ble beste nordmann på åttendeplass .
- Det var ikke 100 prosent hopping og litt under pari på begge hoppene .
Det mangler litt trygghet , og hoppene blir litt for kontrollert , sa 23-åringen .
Johan Remen Evensen ble igjen den store norske overraskelsen .
Molde-hopperen har kommet fra det store intet , og sikret seg tolvteplass søndag .
Lørdag ble han nummer ti .
- Jeg er kjempefornøyd .
Dette var over all forventning , sa Evensen til NTB etter søndagens renn .
Ammann ledet før finaleomgangen etter et hopp på 140 meter , som var tangering av Gregor Schlierenzauers bakkerekord fra lørdagens renn .
I finalen landet sveitseren på 135 meter og endte 1,9 poeng foran Matti Hautamäki fra Finland .
Jacobsen var nummer sju etter første omgang , men falt en plass etter et sistehopp på 131,5 meter .
Han var 17,4 poeng bak vinneren .
Johan Remen Evensen ble nest beste norske på tolvteplass , mens Anders Bardal var nummer 14 .
Bjørn Einar Romøren fulgte på 16.-plass og Roar Ljøkelsøy ble nummer 24 .
Kim René Elverum ble nummer 32 og kvalifiserte seg ikke til finalen .
- Evensen kan bli best
Bråthen roser hoppkometen .
Sportssjef Clas Brede Bråthen mener Johan Remen Evensen kan bli best .
Sportssjef Clas Brede Bråthen er full av ros overfor Johan Remen Evensen etter helgens to verdenscuprenn i Granåsen .
23-åringen fra Molde har kommet fra det ukjente og hoppet seg rett inn i verdenseliten i helgen .
Få utenfor hoppmiljøet hadde hørt om Evensen foran helgens verdenscuprenn i Trondheim .
Lørdag ble Evensen nummer ti , og søndag sikret han en tolvteplass .
Nå åpner landslagsledelsen også for at hoppkometen kan være aktuell for den tysk-østerrikske hoppuka .
- Hvis han fortsetter slik , stiller vi med tidenes hoppukelag om han ikke blir med , sa Clas Brede Bråthen etter søndagens renn .
På spørsmål fra pressen om hvor god Evensen kan bli , svarte Bråthen slik :
- Han kan bli best .
Selv virket romsdalingen overveldet og nærmest brydd av helgens suksess i bakken .
- Hva skal man si ?
Jeg er kjempefornøyd .
Det har gått over all forventning , sa Evensen til NTB .
Nå åpner Evensen for å justere målsettingen for sesongen .
- Målet for sesongen var å hoppe verdenscup , og målet før helgen var å kvalifisere seg for rennene .
Nå må jeg nok sette lista litt høyere , innrømmet han .
Lagkamerat Anders Bardal , som ble nummer 14 søndag , skrøt også av Evensen .
- Jeg er ikke overrasket , men imponert .
Jeg har sett ham i hele sommer og høst , og det var bare et tidsspørsmål før han skulle prestere , sa Bardal til NTB .
- Kjempemessig av Evensen , sa Roar Ljøkelsøy , som ble nummer 24 søndag .
Selv er Evensen veldig fornøyd med å få være med på et lag som presterer godt .
- Lag har alt å si i hopping , og det betyr masse for meg å få være med de beste , sa han .
Tommy Sharif kjøpte Kollentårnet for 270.000 kroner
Og går til angrep på Trond Giske .
Tommy Sharif sikret seg vinnerbudet på « Diamanten » på Holmenkollen-tårnet da nettauksjonen ble avsluttet søndag .
Sharif håper nå at regjeringen vil kjøpe paviljongen tilbake .
Prisen bildekkremmeren måtte ut med for toppen av det historiske Holmenkollen-tårnet var 37.300 dollar , eller om lag 270.000 kroner .
- Holmenkollen er et unikt kulturminne , og det ville vært en skandale om den hadde blitt solgt ut av landet .
Derfor fant jeg ut at jeg måtte ta ansvar , sier Sharif til VG Nett .
Toppen av det historiske Holmenkollen-tårnet , den såkalte diamanten , ble søndag solgt på nettauksjon for 270.000 kroner .
Auksjonen på det internasjonale auksjonsnettstedet eBay ble avsluttet klokken 16.30 søndag ettermiddag .
Det ble lagt inn 53 bud , og to budgivere kjempet om å stikke av med paviljongen på toppen av tårnet av den historiske hoppbakken .
« Diamanten » ble skilt fra resten av ovarennet i forbindelse med at den gamle hoppbakken ble revet .
En ny og mer moderne bakke skal nå reises isteden .
Selgeren , det danske entreprenørselskapet NKR Riving , kaller « Diamanten » et ekte samlerobjekt som er i grei stand og som kan brukes på mange forskjellige måter .
- Rik mulighet til å imponere dine venner , kolleger eller forretningsforbindelser .
« Diamanten » er klar for et nytt hjem , så by på « Diamanten » i Oslos kongekrone Holmenkollen , het det i annonseteksten .
Et tidel unna trippel Aksel
Lund Svindal på pallen igjen .
Aksel Lund Svindal vant både utfor og super-G i Beaver Creek , den samme bakken han falt og ødela både seg selv og forrige sesong i .
I kveld var det storslalåm , og allerede etter førsteomgang ante vi konturene av en ny triumf .
- Jeg kjørte ikke spesielt bra , sa Lund Svindal til Dagbladet.no etter omgangens tredje beste tid , og mente det burde være mulig å ta igjen de 69 tapte hundredelene med en god andreomgang .
Det gjorde han nesten også .
Ted Ligety var mannen som var 69 hundredeler foran , og i mål var Ligety bare ni hundredeler foran Lund Svindal .
Dessverre for begge dem var Benjamin Raich hundredelen foran Ligety .
Føles bedre enn seirene
- Jeg har hatt en kjempeuke , det har gått langt over forventning .
Dermed er Lund Svindals fasit etter tre renn i Beaver Creek to seire og en tredjeplass .
Et utrolig comeback etter det fryktelige fallet ifjor .
Den norske standarden ble satt med Kjetil Jansruds fantastiske andreomgang .
Jansrud lå på 13. plass etter første , men kjørte ned til klar ledelse i andre .
Den ledelsen holdt helt til Raich slo ham med minimale 15 hundredeler og vant rennet på det .
Lund Svindal så Jansruds kjøring fra toppen , og ble nesten nervøs av standarden unggutten satte .
- Det var helt rått , jeg så på linja hans og han kjørte taktisk helt på grensen .
Men det gikk jo bra .
Kjetil er en jævla god storslalåm-kjører , sier Lund Svindal .
Syns Aksel kunne roet ned
- Jeg syns Aksel kunne unnet meg den pallplasseringen og lagt seg sekshundredeler bak , sier Jansrud til Dagbladet.no .
Lund Svindal var altså bare fem hundredeler bak fjerdeplasserte Jansrud som naturlig nok ble nest beste nordmann i dag .
Akkurat det overrasker ikke alpinsjef Marius Arnesen .
Det er kanskje ikke så mange som husker det , men Kjetil hadde beste tid i andreomgangen i sesongåpningen i Sølden også .
Etter det har han kjørt vanvittig godt på trening , sier Arnesen .
- Det er bare å glede seg til neste lørdag , da er det storslalåm igjen .
Da bør ingen være overrasket om det er Kjetil som er foran Aksel .
Storseier til Vålerenga
Scoret ti mål mot Lørenskog .
Vålerenga imponerte med 10-2-seier over Lørenskog på Jordal Amfi søndag .
Etter to perioder sto det 9 - 1 til Espen « Shampo » Knutsens elever , og da mente VIF det fikk være nok .
I sluttperioden fikk Lørenskog låne pucken og de 20 minuttene ebbet ut med 1 - 1 .
Før helgen ble det klart at VIF-keeper Patrick DesRochers har skrevet under treårsavtale med Oslo-klubben .
Fortsatt har Vålerenga godt tak om tabelltoppen .
Det er seks poeng ned til Sparta Sarpsborg , som slo Frisk Asker med 4 - 1 i lørdagens kamp .
Stavanger på femteplass har fortsatt en knallsterk hjemmestatistikk , og søndag fikk de nye fortjente poeng etter 4 - 3 mot Lillehammer i Siddishallen .
Stjernen er kommet tilbake etter noen trøblete uker og vant bortemøtet mot Storhamar med 5 - 2 .
I bunnoppgjøret mellom Comet og Furuset var det til slutt Marius Mathisrud som slo inn den avgjørende straffen etter at forlengningen ikke ga noen vinner .
Det sto 5 - 5 etter tre perioder .
Norge raknet mot Sveits
Tapte kamp to i VM .
Norge så ut til å gjøre nok en god kamp i innebandy-VM i Ostrava , men raknet i siste periode og tapte 6 - 9 for Sveits søndag .
- Vi spiller veldig bra i to perioder , men så gjør vi en del dumme feil innimellom , spesielt i starten av tredje periode , sa Norges stjernespiller Ketil Kronberg .
Han ble Norges toppscorer med to mål .
Også Tommy Midtsveen , Willy Fauskanger , Raymond Evensen og Thomas Stræte tegnet seg på scoringslisten .
Men det var ikke nok i møtet med sveitserne .
Etter to jevne perioder ( 2 - 2 , 3 - 3 ) var Sveits klart best i tredjeperioden .
Sveitserne vant den siste periode 4 - 1 .
Lørdag slo Norge Danmark 7 - 3 i den første VM-kampen .
Mandag venter Estland .
- Jeg skjønner snart ikke hvorfor Frp gidder å stille til valg i det hele tatt når de uansett ikke har tenkt til å ta ansvar for noe som helst , sier Raymond Johansen .
Ap-sekretæren har sett seg mektig lei på Frp angrep på regjeringens verdighetsgaranti i eldreomsorgen .
Nå går han til frontalangrep mot det han mener er ansvarsfraskrivelse fra partiet som de siste syv årene har styrt eldrepolitikken i hovedstaden .
- Frp har hatt eldrebyråden i Oslo siden 2004 .
Det er den mektigste posisjonen du kan ha innenfor eldreomsorgen i Kommune-Norge .
Likevel skylder de på alt og alle andre , fra regjeringen til bydelene .
De oppfører seg som et opposisjonsparti selv når de sitter med makta , sier han .
Eldreomsorgen seiler opp til å bli den viktigste saken i høstens lokalvalg , og hittil har Ap måttet tåle krass kritikk for at løftene om sykehjemsdekning i mange kommuner ennå ikke er innfridd .
Johansen vedgår at det fortsatt er store mangler i eldreomsorgen , men mener det tvert om er høyrestyrte kommuner som Oslo som har hovedansvaret for at målet om fulle sykehjemsdekning ennå ikke er nådd .
Men det er kommunene selv som gjør prioriteringene , og i kommune etter kommune ser vi at Høyre og Frp ikke prioriterer de eldre .
Mens rødgrønne Trondheim de siste åtte årene har bygget en tredel av sykehjemsplassene i hele Norge , har høyrestyrte Oslo lagt ned over fire hundre sykehjemsplasser de siste årene .
Ap-sekretæren frykter det til slutt vil tvinge seg fram en diskusjon om øremerkede tilskudd for å ruste opp eldreomsorgen i kommunene .
- Jeg ønsker ikke øremerking , men jeg forstår at diskusjonen kommer når høyrestyrte kommuner ikke prioriterer eldreomsorgen , sier han .
Johansen legger ikke skjul på at eldreomsorg er den viktigste saken for Arbeiderpartiet i høstens valg .
- Full sykehjemsdekning er det neste store velferdsløftet .
Det er her vi skal bruke de store pengene , og vi skal nå målet om sykehjemsplass til alle som trenger det innen 2013 , sier han .
Men Ap-sekretæren frykter for eldreløftet dersom høyrepartiene overtar makten .
- Det er nå en gang slik at det ikke er mulig å trylle i politikken .
Når Frp vil prioritere gigantiske skattekutt til de som har mest fra før , betyr det mindre å rutte med til viktige velferdsoppgaver som eldreomsorgen , sier han .
Johansen understreker imidlertid at også Ap-styrte kommuner må ta sin del av ansvaret for å rydde opp i eldreomsorgen .
- Vi har store mangler også i mange kommuner der vi styrer .
Men vi er villige til å bruke de store pengene på å satse på kvalitet , kompetanse og kapasitet i eldreomsorgen .
Det er ikke høyrepartiene .
Usikkerheten rundt hva som vil bli den endelige prislappen for kjøpet av F-35-flyene skaper berettiget uro , og i dagens avis heller statssekretær i Forsvarsdepartementet Roger Ingebriktsen ( Ap ) bensin på bålet .
På spørsmål om hvorvidt departementet har en smertegrense for hvor stor prisøkning vi kan tåle på de amerikanske kampflyene , svarer han følgende :
« Enhver demokratisk nasjon vil på et eller annet tidspunkt måtte sette ned foten dersom økonomiske rammer sprenges , men vi er ikke i nærheten av å være der nå » .
På spørsmål om hvorvidt regjeringen har en plan B dersom prisen på flyene skyter i været , er svaret ganske enkelt :
I 2008 forutsatte de rødgrønne i Stortinget « klare øvre kostnadsrammer » på 42 milliarder .
Kravet er allerede sprengt med 30 milliarder , og mye tyder på at den endelige prislappen blir enda høyere .
Men vi skal tydeligvis ha disse flyene , koste hva det koste vil .
* Debatten om flyene internt i USA er langt mer nyansert , og stadig flere over there mener det er grunn til å revurdere antall fly som skal produseres .
Debatten går også om hvor godt egnet flyene egentlig er til å møte utfordringene USA kommer til å stå overfor i tida framover .
Som The Economist skriver i siste nummer :
« It seemed like a great idea at the time . »
Ideen med F-35 var å lage et rimelig taktisk kampfly som skulle erstatte minst fire andre flytyper .
Det store antallet fly skulle gjøre hvert fly rimelig , og flyene skulle være klare i 2010 .
Den datoen er utsatt , minst til 2016 , og prisen per fly er ifølge The Economist mer enn doblet .
Magasinet melder at selv F-35-tilhenger Robert Gates nå antar at det må kuttes ned på antall fly .
* I lys av dette er det underlig å høre på Forsvarsdepartementets uforbeholdne støtte til F-35 .
Det må finnes en grense for hvor mye penger vi skal bruke på dette flykjøpet , og det må finnes grenser for forsvarsdepartementets lojalitet overfor USA .
Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007 var det for første gang siden 1979 vekst i valgdeltakelsen på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med forrige lokalvalg .
Likevel var valgdeltakelsen relativt lav , bare 61,7 prosent av velgerne stemte .
Variasjonen mellom kommunene er stor .
Ordfører i Hammerfest , Alf E. Jakobsen , sier til Nationen at han er urolig for kommunens lave valgdeltakelse .
Hammerfest har derfor søkt om å få være med i forsøksordningen med elektronisk stemming og stemmerett for 16-åringer .
« Det var ein del yngre som ikkje røysta ved førre val , og eg har snakka med ungdommar som seier det kjennest for høgtidelig å gå inn i ein kommunestyresal eller ein bystyresal .
At dei no kan røyste på nett , senkar vonleg terskelen for å delta » , sier Jakobsen .
Vi regner med valgdeltakelsen i Hammerfest vil øke i år , både på grunn av den allmenne mobiliseringen for å stemme , men også fordi det har vært lokal oppmerksomhet om den lave valgdeltakelsen .
Vi er likevel usikre på om nettstemming og lavere stemmerettsalder i seg selv fører til høyere valgdeltakelse .
Vi kommer ikke utenom at valgdeltakelse handler om politisk engasjement .
En kan også anta at valgdeltakelsen har sammenheng med i hvilken grad folk føler at deres stemme betyr noe og om politikerne faktisk er i stand til å endre ting i den retning velgerne ønsker .
Derfor er den største trusselen mot valgdeltakelsen , spesielt i lokalvalg , at kommuner og lokalpolitikere fratas makt og myndighet .
Den økte strømmen av sentrale pålegg og forordninger som kommunene forutsettes å sette ut i livet , utgjør på sikt en utfordring for folkestyret og lokaldemokratiet .
Ikke minst bør venstresida ta en diskusjon om ikke det lokale folkestyret nå bør styrkes på bekostning av den byråkratiserte styringsiveren .
- Krigsviljen størst
Ingen dialog :
En desperat Gaddafi vil forhandle med opprørene .
Men dialog har aldri stått høyt på krigsdeltakernes agenda , mener Knut S. Vikør .
Etter røyken har lagt seg :
Patronhylstere fyller gatene i et krigsherja Tripoli .
Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør frykter at sivile i Gaddafis resterende maktbaser kan bli utsatt for hevntokt av opprørerne .
Youssef Boudlal , Reuters / Scanpix
- Både Nato , opprørerne , og Gaddafi har vært villige til å ta kostnadene av krigen .
Krigsviljen har vært større en forhandlings- og fredsviljen , sier midtøstenekspert og professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen .
Libyas falne diktator Muammar al-Gaddafi ymtet gjennom sin talsmann Moussa Ibrahim , natt til søndag frampå at han vil forhandle med opprørerne .
Det libyske overgangsrådet ( NTC ) avviste søndag alle slike forhandlinger .
- Hvis han vil overgi seg så vil vi ta ham til fange og forhandle med ham , sa Ali Tarhouni , olje- og finansminister i rådet , søndag .
Opprørerne har utlovet en dusør på 1,3 millioner dollar og straffefrihet for den som dreper Gaddafi eller tar ham til fange .
Skudd i mørket
Forhandlingsvegring har vært en gjennomgående faktor i Libya-krigen .
Opprørerne har vært tilbakeholdne med å gå i dialog , også da Gaddafi fortsatt hadde makt .
- Nato har heller ikke vært noe pådriver for forhandlinger , sier Vikør .
Ved hjelp av Natos luftstyrke kontrollerer opprørerne nå store deler av det nordafrikanske landet .
Tidligere denne uka oppfordret Gaddafi sine lojalister til å fortsette kampen mot opprørerne han beskrev som « kjeltringer » og « rotter » .
Vikør mener det siste forhandlingsutspillet er et desperat bomskudd i mørket .
- Det vil være uaktuelt å redde Gaddafis endelikt med forhandlinger nå .
Opprørerne har hele tida ønsket det som nå har blitt resultatet , at Gaddafi skulle kollapse til slutt .
Når du kan vinne krigen , foretrekker du det framfor å inngå kompromisser , sier Vikør .
Frykter hevntokt i Sirte
Søndag bombet Nato-fly fortsatt mål i byen Sirte , 55 mil øst for Tripoli .
Sirte er Gaddafis hjemby og et av få steder hvor det gamle regimet ennå sitter med makten .
Her er støtten hans stor og mange av innbyggerne i byen tilhører Gaddafis egen stamme .
Opprørsstyrker har omringet byen og sa søndag at de vil erobre den i løpet av ti dager .
Byens lokale ledere har forsøkt å få til forhandlinger med opprørerne i frykt for konsekvensene for sivile Gaddafi-tilhengere .
Opprørsrådet har oppfordret styrkene sine til å unngå hevn .
Likevel er det meldt om drap på Gaddafi-lojalister flere steder i landet .
- Er det grunn til å frykte hevntokter mot Gaddafi lojalister i Sirte ?
- Ja , det er det .
I Tripoli er det meldt om åpenbare henrettelser av soldater fra Gaddafis styrker .
Sirte er et Gaddafi-lojalt sentrum med svært lojale tilhengere .
Om opprørsrådet har kontroll over styrkene sine i møte med dette vil tida vise , sier Vikør .
- Vårt mål er ikke mer blod , det er frihet .
Vi vil ikke at flere skal måtte dø , spesielt ikke sivile .
Men vi kan ikke snu nå , det er ingen sjanse for at vi gir oss , sa en av opprørernes militærsjefer , Salem Muftah al-Refaidy søndag .
Store mangler i Tripoli
I Tripoli mangler mange mye når røyken fra krigen gradvis legger seg .
Mange nabolag har vært uten vann i flere dager .
Samtidig har store deler av elektrisitetsverket i millionbyen sviktet .
Også ved sykehusene er det store mangler som en følge av krigen og det store antall skadede .
Lederne for overgangsrådet gjør det de kan for å ikke havne på feil fot med befolkningen i hovedstaden .
og hevder de gjør sitt beste for å løse problemene i Tripoli .
Slik har man sett på det hittil , og både naturinngrepsforskriften , viltforskriften og kulturminneforskriften bærer bud om det .
Regulering gjennom instruks vil innebære en intern regelgivning innenfor en forvaltningsgren .
Dersom noe av virksomheten på Jan Mayen skulle bli drevet av en institusjon utskilt fra staten i form av et selvstendig rettssubjekt noe som i og for seg kan tenkes når det gjelder værtjenesten vil en statlig instruks ikke være bindende for dem .
Det kan f eks ikke utelukkes at Jan Mayen kan fremtre som et mer fristende mål for fritidsekspedisjoner .
At organisert turisme knapt er tenkelig , behøver ikke å hindre at Jan Mayen kan bli oppsøkt av eventyrere .
11.4.2 Svakheter ved gjeldende miljøregelverk
Utvalget mener derfor at det bør innføres et nytt regelverk .
Formelt bærer reglene preg av at det opprinnelig var tale om felles regler for Svalbard og Jan Mayen , som nå bare gjelder for Jan Mayen .
Endel av bestemmelsene henviser stadig til Svalbard , og det er en rekke av dem som knytter seg til eller reelt bare har betydning for forholdene på Svalbard .
Et eget regelverk for Jan Mayen kan av den grunn gjøres enklere .
Innholdsmessig vil utvalget bl a påpeke at det er uklart hvilken adgang fylkesmannen har til å avslå godkjenning etter naturinngrepsforskriften .
Det er også uklart om dagens forskrift gir mulighet for å forhindre en gradvis miljøpåvirkning og endring av naturmiljøet som ikke er ønsket .
Det er en svakhet ved kulturminneforskriften at den automatiske fredningen bare omfatter faste kulturminner fra før 1900 .
Gode grunner taler nå for at grensen bør settes til 1945 , ikke minst i lys av den rolle Jan Mayen hadde under den annen verdenskrig .
Kulturminneforskriften bør også gi hjemmel til om ønskelig å frede et anlegg som den gamle meteorologiske stasjonen ( Gamle Metten ) , som gikk ut av bruk i 1962 .
Her kan det for så vidt trekkes en parallell til forskningsstasjonen i Kinnvika på Nordaustlandet , som ble bygd for det internasjonale geofysiske år i 1957 .
11.4.3 Utformingen av nytt miljøregelverk for Jan Mayen
Et nytt miljøregelverk for Jan Mayen kan utformes på forskjellige måter :
som revisjon av eksisterende forskrifter ved felles miljølov for Svalbard og Jan Mayen ved egen miljølov for Jan Mayen ved å innføre fastlandslovgivningen på Jan Mayen ved en samlet miljøforskrift i medhold av Jan Mayen-loven .
En revisjon av de eksisterende miljøforskrifter for Jan Mayen kan være mer eller mindre omfattende .
I alle tilfelle vil denne fremgangsmåten innebære at strukturen i regelverket blir forskjellig fra den som utvalget foreslår for Svalbard , og som baserer seg på en felles miljølov .
Et mer samlet miljøregelverk også for Jan Mayen vil etter utvalgets syn lette arbeidet med en helhetlig miljøforvaltning også her .
Naturtilstanden og miljøproblemene på Jan Mayen har mer til felles med Svalbard enn med fastlandet .
Innfører man fastlandslovgivningen for Jan Mayen , vil det bety at man ikke får noe samlet regelsett for øya , og mange bestemmelser i fastlandslovgivningen vil være irrelevante for forholdene på Jan Mayen .
Det vil gi et enda mindre oversiktlig regelverk å bøte på dette ved å gi forskrifter om hvilke bestemmelser i fastlandslovgivningen som ikke skal eller skal gjelde , eventuelt i modifisert form .
Det er også viktige forskjeller mellom Svalbard og Jan Mayen når det gjelder folkerettslig status , administrativ ordning , aktivitet og miljøbelastninger .
Endel av bestemmelsene i en miljølov for Svalbard vil derfor være uten betydning for Jan Mayen , og for noen bestemmelser vil det være nødvendig med særregler for Jan Mayen sammenlignet med Svalbard .
Av disse grunner virker det unaturlig med en felles miljølov for Svalbard og Jan Mayen .
En egen lov om miljøvern på Jan Mayen virker på den annen side noe overdrevet i lys av øyas størrelse og betydning .
11.4.4 Innholdet i miljøforskriften for Jan Mayen
Utvalget mener at en ny , samlet miljøforskrift for Jan Mayen først og fremst bør avløse naturinngrepsforskriften , kulturminneforskriften og viltforskriften , som i dag er de tre mest sentrale miljøforskriftene for Jan Mayen .
I tillegg kan det være grunn til å ta med forbudene mot utførsel av drivtømmer og rev mv , dersom disse reglene skal opprettholdes .
Når utvalget foreslår en særskilt miljølov for Svalbard rettet mot arktiske forhold , anser vi det også naturlig at oppbyggingen av og bestemmelsene i denne loven tjener som utgangspunkt for innholdet av miljøforskriften for Jan Mayen .
På mange punkter vil det imidlertid være mulig å forenkle reglene med sikte på Jan Mayen og sløyfe bestemmelser som utvalget foreslår med sikte på Svalbard .
Det er da klart at lovutkastets kapittel om arealplanlegging ikke bør tas med i en miljøforskrift for Jan Mayen .
Det samme gjelder for bestemmelsene om Svalbards miljøvernfond .
Utvalget antar også at det er liten grunn til å ha med et særskilt kapittel om verneområder i en forskrift for Jan Mayen .
Det kan nok være grunn til å vurdere om det bør opprettes særskilte verneområder for Jan Mayen , for store deler av øya eller for å sikre særskilte habitater ( særlig de områder hvor vegetasjonen er rikest ) .
Men slike verneområder kan opprettes med hjemmel direkte i den nye bestemmelsen som utvalget foreslår i Jan Mayen-loven § 2 tredje ledd , uten at det trenges noen særskilt regulering i miljøforskriften .
Konkurranse i lufta
Jeg har tidligere hatt innlegg i denne avisa angående temaet :
Hvordan få økt konkurranse på Vigra .
Jeg skal begrunne det siste først , og avslutningsvis komme inn på hvordan min teori er riktig .
Det første Norwegian gjorde før de startet opp i Norge , var å gå til myndighetene og be om at bonusordningen på flyreiser innenlands ble avviklet , angivelig fordi denne var konkurransevridende til SAS / Braathens fordel .
Jeg tror at den egentlige årsaken til at Norwegian gikk til myndighetene , var at de ved å få fjernet denne ordningen visste at det norske innenlandsmarkedet da ville bli relativt uinterressant for andre aktører .
Norwegian visste at dersom de skulle konkurrere med enda flere aktører utenom SAS / Brathens , så ville markedet bli for lite , og da særlig for Norwegian som var avhengig av større volum , ettersom prisene var lavere .
Jeg har også nå fått en gledelig bekreftelse på at min teori angående fjerning av disse bonuspoengene er riktig .
For kort tid siden , så søkte Norwegian / sterling om å få fjernet bonuspoengene innen resten av Skandinavia .
De fikk avslag fra konkurransetilsynet i alle de Skandinaviske land .
Begrunnelsen var at konkurransen her var meget stor , og langt tøffere enn i Norge .
Beviset på dette er resultatet til SAS / Braathens som ble lagt frem for kort tid siden , hvor det kun var I Norge at de hadde overskudd med formidable 605 millioner .
Her uttalte konsernsjefen i SAS , at årsaken til det gode res. I Norge , var nettopp mye sterkere konkurranse i Sverige og særlig Danmark .
I det samme intervjuet så sa også konsernsjefen at dersom de ikke fikk overskudd på sine interkontinentale ruter innen 2007 , så ville disse bli avviklet .
Dersom dette skjer , så vil helt sikkert flere av de store i internasjonal luftfart opprette direkte ruter ut av Skandinavia til USA , Østen etc
De vil da helt sikkert også snuse på muligheten av å opprette innenriksruter innen Skandinavia , men jeg tror neppe at de vil gjøre dette i et land hvor det ikke er bonusopptjening .
Jeg har sagt det før :
Bonuspoengene er nødvendig for at flyselskapene , skal kunne opprettholde ett nett av destinasjoner og rutetider , og en rimelig grad av service , sikkerhet og vedlikehold , ved at noen er villig til å betale noe mer for flybilletten .
Ingen kan selge alt på tilbud , da går det fort nedoverbakke .
Jeg kan bare vise til uttalelsene til en av sjefene i Luftfartstilsynet for kort tid siden , hvor skepsisen var stor til oppblomstringen av alle billigselskapene , da med sikte på fremtidig vedlikehold av fly og mannskap .
De siste flyulykker i verden skulle tale sitt .
Konklusjonen er derfor klar :
Kanskje vi til og med kan få direkteruter fra Vigra direkte til en eller flere destinasjoner i Europa .
Skog gir arbeidsplasser - og fornybar energi !
Tilsvar til Lien
Kristian M. Lien skriver om tallmagi og bioenergi i Sunnmørsposten 18 august .
Han kritiserer SV for å misforstå tall og mistolker oss i verste retning .
Lien kommer ikke med noen bidrag som kan være med å løse energikrisa i Møre og Romsdal .
Han deltar etter mitt syn i hylekoret som vil bygge gasskraftverk uten rensing i stedet for å benytte denne tida vi er inne i , med enormt høye oljepriser , til å investere i alternative enegikilder .
Møre og Romsdal er fylket som eksporterer arbeidsplasser og energi med avfallet vi sender til Sverige .
Svenskene har fjernvarmeanleggene til å lage arbeidsplasser og energi ut av bosset vårt .
Landsbygda i Møre og Romsdal gror igjen mens vi varmer opp fortauene i byene våre med høyverdig elektrisk kraft .
Vi gidder ikke å utnytte at vi har Norges varmeste vann i fjordene våre og dermed kunne få ut opptil seks - 6 - ganger mer av energien hvis vi brukte varmepumpeteknologi .
Men kan vi vente annet når fagfolka driver kampanje for gasskraft .
Vanlige folk har skjønt det ; Det monteres varmepumper som aldri før rundt om i de private hjem .
Norge har mye skog .
Denne skogen skjuler store muligheter for arbeidsplasser og distriktsutvikling .
Ikke bare som tømmer , men som energi .
Det dreier seg om ved , pellets og flis til oppvarming , fortrinnsvis til oppvarming av sentralvarmeanlegg som igjen forsyner alt fra små boligfelter til hele bydeler .
I Sverige er bioenerginæringa allerede langt fremme .
Rundt en fjerdedel av Sveriges energiforsyning kommer i dag fra slik energi .
Dette er muligheter som vi som skognasjon ikke kan la ligge urørt .
Derfor har SV stått hardt på for å få til en industrialisering av bioenergi .
SV ønsker en satsing på bioenergi i Norge , som - med overførbare tall fra Sverige - gir 4.000 nye arbeidsplasser i hele Norge , og faktisk like mye energi som 20 Sauda-utbygginger utgjør .
Store deler av det norske oppvarmingsbehovet er i dag dekket med elektrisitet .
Hvis vi får reist bioenergi som en ny industrinæring vil satsinga frigjøre store mengder elektrisitet , og gjøre at vi slipper å importere dyr og skitten kullkraft .
Og det vil dempe behovet for flere kraftutbygginger .
Teknologien har store muligheter .
Gardermoen hovedflyplass blir i dag oppvarmet av flis .
Eidskog kommunes biovarmesentral gir varme til de fleste offentlige byggene i sentrum , så som alders- og sjukehjemmet , ungdomsskolen , biblioteket / servicebygget m.fl
Flere av de store norske energiselskapene engasjerer seg i industrialisering av bioenergi , for eksempel har Norsk Trepellets AS etablert produksjon av trepellets i blant annet Brumunddal .
I dag produserer Norge 16 TWh bioenergi , eller rundt seks prosent av samla energiproduksjon .
SV vil i første omgang ha denne andelen opp på ti prosent innen 2010 .
En økt satsing på bioenergi i Norge kan gi over 4.000 nye arbeidsplasser innen 2010 .
Dette er realistisk .
Landbruksminister Sponheim sier at « økt bruk av bioenergi kan skape 6.000 - 8.000 nye arbeidsplasser i distriktene » ( 1. april 2004 ) og viser til anslag på ressurspotensialet for bioenergi som viser at man kan nesten tredoble bruken av energi basert på biomasse her i landet .
Hele 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet i dag blir dekket med elektrisitet , så hvis mange går over til bioenergi vil det frigjøre store mengder elektrisitet , redusere følsomheten for svingninger i strømprisen og attpåtil være bra for klimapolitikken .
SVs mål er at vi får en satsing lik den i Sverige og få en voksende industri basert på bioenergi .
Jeg som politiker må legge forholdene til rette for en voksende næring .
Bønder , skogeiere , skogsarbeidere og skogentreprenører fortjener å få politikere som går foran .
Gjerne sammen med andre alternative energikilder .
Høyre ønsker verdighet i abortdebatten
Ludvig Nessa , Norges mest omstridte abortmotstander , vil ha abortsaken inn i valgkampen og tyr som tidligere til drastiske virkemidler som brev med plastfostre og blodige bilder .
Nessa må selvsagt få lov til å mene hva han vil og kjempe for det han tror på .
Ytringsfriheten er nettopp ment å beskytte dem som har avvikende synspunkter i forhold til flertallet .
Bruk av virkemidler som kan virke støtende på mange må også tåles i et demokrati .
Men når Nessa på nytt drar debatten ned på et så nedrig nivå , synes jeg vi politikere bør være tilbakeholdne med å gi ham den oppmerksomheten han søker .
Av respekt for de kvinnene det gjelder og for å verne om en verdig debattform , bør vi ikke bidra til å skape blest om virkemidlene som brukes .
Dette vil kun gi Nessa muligheter til å score noen billige poenger i valgkampen .
Høyre er en forkjemper for dagens lov og mener at dette vanskelige valget må tas av kvinnen selv .
Vi vil beholde dagens grense for selvbestemt abort på 12 uker fordi det er nødvendig å støtte opp om kvinnens rett til å avgjøre dette på et tidlig stadium i svangerskapet .
Samtidig mener vi at samfunnet , gjennom rådgivning og støtteordninger , må bidra til at færre kvinner finner det nødvendig å velge abort .
Ja til en stabil fiskeripolitikk
« i morgen arrangerer Aalesunds Rederiforening den store fiskeripolitiske debatten i valkampen .
Nåværende fiskeriminister Svein Ludvigsen og hans kanskje fremste utfordrer , Senterpartiets Lars Peder Brekk , møtes til holmgang i Sunnmørshallen sammen med fremtredende stortingsrepresentanter fra Møre og Romsdal .
Fiskeriene får ikke operere i et fritt marked , men er styrt av politikerne .
Derfor er denne debatten svært viktig »
De siste årene har Stortinget vært enig i målsettingene om stabile rammevilkår for fiskeflåten .
Fiskerne har selv blitt enig om fordeling av resurssene mellom hav og kyst , og dette forliket er blitt respektert .
Når enkelte parti nå tar til orde for å ta fiskekvoter fra havfiskeflåten til kystflåten så er det en blanding av politikk og butikk som skader næringen .
Omfordeling fører ikke til at det blir mer fisk .
Russisk tjuvfiske .
Det som virkelig kan øke inntektene for norske fiskere er at politikerne går sammen om å få slutt på det russiske tjuvfisket i Barentshavet .
Torskekvoten i Barentshavet blir satt 20 prosent lavere enn den elles ville ha blitt gjort fordi forskerne tar høyde for tjuvfisket i sine anbefalinger .
I tillegg får norske fiskere lavere priser på sine produkt på markedet ute fordi det er oversvømt av svartfisk fra Russland .
Dette er noe norske politikere virkelig må ta tak i , og som vi fiskere har ropt varsko om i 15 år uten å ha blitt tatt alvorlig .
I år er overføringene null .
Vi mottar ikke et øre i statlig støtte .
Regjeringen gjorde nettopp det da den åpnet for at kvoter kunne slås sammen på færre båter uten tidsavgrensing også i havfiskeflåten .
Denne ordningen fikk kystflåten i 2004 .
Bakgrunnen for nyordningen var at overkapasiteten i deler av flåten var opp til 50 prosent .
Det vil si at de ligger halve året i bøyene .
Den nye strukturkvoteordningen fører til at arbeidsplassene ombord i båtene blir tryggere og at fornyingskraften i flåten blir styrket .
Senterpartiet og SV har varslet at de vil stanse ordningen , og argumenterer med at noen få redere er gitt evigvarende kvoter .
For det første snakker vi ikke om noen få redere , men å trygge artbeidsplassene til halvparten av de yrkesaktive fiskerne her i landet .
For det andre endrer ikke den nye ordningen politikerne sin styringsrett over hvem som skal ha fiskekvotene .
Enkelte partier tar også til orde for en større regionalisering av fiskeressursene .
La det bare være helt klart .
Fisken er en nasjonal ressurs på linje med oljen .
I torskesektoren er det forbudt å selge trålfartøy med konsesjon sørover , mens det er helt kurant å selge andre veien .
I sildesektoren er det regler som stimulerer til salg nordover og som bremser til salg sørover .
Vi har eksempel på medlemmer som er blitt nektet å kjøpe båter / kvoter i Nord Norge fordi det er politisk umulig for en fiskeriminister å la en sunnmøring kjøpe seg opp i denne landsdelen selv om han skulle ha det beste tilbudet .
Dette er rett og slett diskriminerende .
Det bør gis like rammebetingelser mellom de ulike deler av distrikts-Norge uten konkurransevridning og særfordeler .
Fremtiden til den norske havfiskeflåten er lysere enn på lenge - ikke minst fordi de fleste fiskebestandene nå er i en god forfatning .
I de siste årene har Norge ført en tøff linje i internasjonale forhandlinger om fiskeressursene - det er svært viktig at denne linjen blir ført videre .
Når over 80 prosent av silda er norsk - går i norsk område - er det bare rett og rimelig at vi krever mer enn de 57 prosent som vi har hatt i avtalene til nå .
Men det er skyer i horisonten .
Vi er bekymret for rekrutteringen til flåten .
Vi konkurrerer med offshoreflåten om maskinister og offiserer , men stiller med handikap .
Offshorerederiene får over 160.000 kroner i statsstøtte til hver arbeidsplass gjennom nettolønnsordningen .
Nå er det på tide at politikerne setter oss i stand til å konkurrere på like vilkår og innfører samme ordning for fiskeflåten .
Dette er særlig viktig i en tid der vi opplever en boom i byggingen av forsyningsskip .
Hvor skal de ta mannskapet fra ?
Vi frykter at det blir fra oss .
Det er greit å konkurrere , men da på like vilkår .
Barna , barna , barna !
Nå er skolen i gang igjen og forfallet rundt i landet dukker opp igjen .
Tryggheten for hjem , hus og jobb er ikke trygghet for helsa til våre barn og barnebarn .
Råte , muggsopp , og farlig inneluft preger hverdagen for stadig flere skolebarn i Norge .
Fattige kommuner blir nå tilbudt lån fra den fattige norske stat til å oppruste skolene .
De slipper å begynne å betale på låna før om 5 år .
For håpe at kommunene er i stand til å betale lån om 5 år .
Det blir ikke mulig med den sittende regjering .
Når skal barns hverdag bli lettere ?
Det blir nok ikke dette året !
Lokalpolitikeren sitter med tom verktøykasse mens rikspolitikeren har overfylte verktøykasser .
Halve jobben er godt verktøy men det hjelper lite når vi har rikspolitikere som mangler evne og vilje til å gjøre noe når staten skal spare til skatteletter til kapitalistene !
Lasteskip sank etter kollisjon med fiskebåt
Ingen personer kom til skade da lasteskipet " Ålfjord " natt til mandag gikk til bunns etter en kollisjon med en fiskebåt på Hustadvika i Møre og Romsdal .
- Ingen personer ble skadd , men lastebåten gikk til bunns , opplyser redningsleder Eric Willassen ved Hovedredningssentralen Sør-Norge ( HRS ) til NTB .
Det var fire personer om bord i lasteskipet « Ålfjord » , og seks i fiskebåten .
Mannskapet i lasteskipet ble raskt tatt om bord i fiskebåten , samtidig som to redningsskøyter gikk mot stedet .
Den ene av dem , RS « Platou » , tok med seg mannskapet som forliste , og var ved 6-tiden mandag morgen på vei til Molde .
Fiskebåten gikk for egen maskin til et verft for reparasjon av skader på baugen .
- Vi kjenner ikke årsaken til kollisjonen .
Det var greit vær i området , men med litt dårlig sikt på grunn av tåke , sier Willassen .
HRS mottok meldingen om forliset klokken 3.49 .
( NTB )
Frykter halvferdig sykehus i Trondheim
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt beskjed om at nye St. Olavs hospital ikke kan forvente flere statlige tilskudd .
Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag frykter at byggingen av det nye sykehuset ikke kan fullføres .
I et møte med departementet onsdag fikk Helse Midt-Norge beskjed om at det ikke kan ventes ytterligere tilskudd til investeringer eller driftskostnader knyttet til bygging av nytt sykehus i Trondheim .
Samtidig var planen at byggefase to av nye St. Olavs hospital skulle godkjennes på styremøtet i Helse Midt-Norge tirsdag .
I stedet må styret nå ta en ny runde på rammene rundt utbyggingen .
Resultatet kan bli mindre areal , tap av senger , dårligere kvalitet og høyere driftsutgifter , skriver Adresseavisen .
- Dette går ikke an .
Vi er blitt lovet et topp moderne sykehus og risikerer å sitte igjen med et halvferdig sykehus .
Ved å senke kvaliteten på det nye sykehuset , vil driftskostnadene øke .
Alternativet er å bruke alle driftsmidlene i regionen til å finansiere utbyggingen , noe som rammer andre helseoppgaver i regionen , sier fylkesordfører i Sør-Trøndelag , Tore O. Sandvik .
( ©NTB )
Denne regjeringen velger arbeid for alle og felles velferd framfor nye skattelettelser .
For å sikre velferden må offentlig sektor styrkes .
Derfor må offentlig sektor fornyes og utvikles .
Slik kan vi gi innbyggerne gode tjenester , valgfrihet og medbestemmelse .
Vi har som mål at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester .
Ingen lokalsykehus skal legges ned .
Vi vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus , noe som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen .
Tilbudet til mennesker med psykiske lidelser skal bedres ved at opptrappingsplanen for psykisk helse blir gjennomført .
Vi vil utarbeide en nasjonal forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet .
Regjeringen vil satse sterkt på å bygge ut pleie- og omsorgstjenestene .
Vi trenger flere hender i omsorgsarbeidet .
Vårt mål er 10 000 flere ansatte i eldreomsorgen .
Slik skal vi sikre eldre et verdig liv .
Omsorgstjenestene skal være et offentlig ansvar .
Regjeringen vil legge til rette for gode vilkår for frivillig sektor som viktige bidragsytere og supplement til de offentlige tjenestene .
Vi ønsker ikke kommersialisering og privatisering av grunnleggende offentlige velferdstjenester .
Samfunnets viktigste ressurs er det enkelte menneske .
Derfor vil Regjeringen satse på utdanning og kunnskap .
Slik skaper vi muligheter både for enkeltmenneskene og for landet som helhet .
Vi vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet .
Regjeringen vil ha flere undervisningstimer i grunnskolen og flere lærere som kan gi elevene bedre oppfølging .
Vi vil ruste opp høyere utdanning og heve forskningsinnsatsen i Norge , både økonomisk og kvalitetsmessig .
Særlig vil vi satse på forskning innenfor de områder der Norge har fortrinn og stort verdiskapingspotensial .
Regjeringen ser på barnehager som en frivillig del av utdanningsløpet .
Regjeringen tiltrådte den 17. oktober , som er verdens fattigdomsdag .
Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land .
Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge .
Vi vil bringe flere tilbake til arbeidslivet , slik at flere kan leve av egen inntekt .
Vi vil bedre økonomiske ytelser for mennesker som lever i fattigdom .
En sosial boligpolitikk skal støtte opp om fattigdomsbekjempelsen .
Regjeringen har store ambisjoner i miljøpolitikken .
Vi vil bygge på prinsippet om bærekraftig utvikling og solidaritet med kommende generasjoner , nasjonalt og internasjonalt .
Vi vil føre en miljøpolitikk som opprettholder naturmangfoldet , begrenser forurensende utslipp og legger til rette for endringer i produksjons- og forbruksmønstre .
Vi vil gjøre det enklere å være miljøvennlig i hverdagen .
Vi vil sikre allmennheten mulighet til naturopplevelser og friluftsliv .
Vefsnavassdraget skal vernes mot kraftutbygging .
Vi vil innføre et særskilt lovfestet vern av Oslomarka og andre bynære marker .
Norge er en energinasjon .
Vi har mange bedrifter og mange tusen arbeidsplasser knyttet til produksjon , foredling og utvikling av norske energiressurser .
Vi vil opprettholde verdiskapingen .
Vi vil satse på nye fornybare energikilder , og vi skal stille miljøkrav til annen energiproduksjon .
Vi vil finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser .
Regjeringen vil bidra til at en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel , tas i bruk innenlands , til industri- , energi- og -transportformål , innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser .
Norge skal være verdensledende i miljøvennlig bruk av naturgass .
Staten skal delta i finansieringen av infrastruktur for transport av naturgass .
Vi vil legge til rette for CO2-fjerning og transport .
Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala renseanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes , og bidra økonomisk til dette .
I Nordland IV skal det ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i perioden .
Vi vil legge til rette for at Norge skal bli en av de ledende , innovative , dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden .
Velferd og gode vilkår for næringsvirksomhet skapes i et samarbeid mellom næringsliv , arbeidstakere og det offentlige .
Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes .
Vi vil utvikle nasjonale strategier innenfor næringsområder som marin sektor , maritim sektor , energi , miljø og reiseliv .
Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for lønnsom videreforedling av norske råvarer i Norge .
Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting , næringsutvikling og ressursutnyttelse i hele landet .
Regjeringen vil styrke satsingen på samferdsel .
Luftforurensningen i de store byene må reduseres gjennom en satsing på kollektivtransport og på sykkel- og gangveier .
Regjeringen vil gjennomføre en distriktspolitisk snuoperasjon for å legge til rette for likeverdige levekår .
Gjennom ulike virkemidler og bruk av naturressursene skal det store potensialet for verdiskaping i hele landet utløses .
Vi vil sikre distriktspolitiske hensyn og i sterkere grad samordne statens samlede rolle .
Vi vil opprettholde et levende landbruk over hele landet og sikre landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet .
Regjeringen vil føre en helhetlig kystpolitikk .
Vi vil sette i verk en bred utredning for å vurdere virkningene av de strukturtiltak som er innført for fiskeflåten .
Det skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge .
Regjeringen vil starte arbeidet med en regionreform for å etablere et fornyet og styrket regionalt forvaltningsnivå .
Regjeringen anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet , og vil gjennomføre en flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren .
I 2006 vil det komme et betydelig løft med en vekst på 5,4 milliarder kr i kommunenes frie inntekter .
Trygghet i samfunnet er blant de mest grunnleggende fellesskapsoppgavene .
Derfor vil vi ha en mer aktiv kamp mot kriminalitet .
Vi ønsker å forebygge bedre , oppklare mer , reagere raskere og rehabilitere bedre .
Regjeringen vil innføre en tilbakeføringsgaranti for tett oppfølging ved løslatelse fra fengsel .
Vi vil gi ofre for vold og kriminalitet et bedre tilbud , samtidig som vi utvikler voldsforebyggende tiltak .
I et land der de aller fleste har det materielt sett godt , skal vi ikke bare ha noe å leve av , men også noe å leve for .
Vi vil derfor styrke kunstens og kulturens plass i samfunnet .
Regjeringen vil stimulere til økt aktivitet innen topp- og breddeidrett .
Vi vil føre en ny og helhetlig frivillighetspolitikk .
Vi vil følge opp Kulturløftet gjennom en opptrapping av kultursatsingen til 1 pst. av statsbudsjettet innen 2014 .
Vi vil legge til rette for at Den norske kirke er en åpen og inkluderende folkekirke .
Vi vil legge opp til en bred debatt om stat og kirke på grunnlag av Stat–kirke-utvalgets innstilling .
Regjeringen ønsker å gi alle muligheter til å utvikle sine evner , uavhengig av kjønn , alder , sosial bakgrunn , religion , etnisk tilhørighet , hudfarge , funksjonsnivå og seksuell orientering .
Derfor vil vi bekjempe alle former for diskriminering .
Vi vil ivareta forpliktelsene overfor urfolk og nasjonale minoriteter , og sørge for at Sametinget får reell innflytelse på politikkområder som er viktige for det samiske samfunn .
Regjeringen vil føre en økonomisk politikk som bidrar til fortsatt økonomisk vekst .
Handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter skal ligge til grunn for budsjettpolitikken .
Hvor langt vi lykkes i å nå våre mål , vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet vi har innenfor ansvarlige økonomiske rammer .
Hensynet til lav arbeidsledighet , høy sysselsetting , stabil økonomisk og bærekraftig utvikling er grunnleggende hensyn i Regjeringens økonomiske politikk .
Regjeringen vil bidra til en bærekraftig økonomi også på lang sikt .
Derfor vil vi gjennomføre pensjonsforliket som ble inngått i Stortinget i vår , slik at vi vil få både et mer rettferdig pensjonssystem og et system som samfunnet kan finansiere i framtida .
Hvis noen for 100 år siden hadde sagt at Norge i 2005 ville være et av verdens aller rikeste land , ville ingen trodd på det .
I Norge har vi vært både dyktige og heldige .
Vi har forvaltet ressursene våre langsiktig , og vi har sørget for en jevn fordeling av godene .
La oss sammen gripe de enestående mulighetene Norge har .
Vår oppgave er å gjøre Norge enda bedre - et bedre land å vokse opp i , et bedre land å leve , arbeide og utfolde seg i og et bedre land å bli gammel i under verdige forhold , samtidig som vi ikke blir innadvendte , men engasjerer oss enda sterkere internasjonalt .
Regjeringen har et flertall i Stortinget bak seg .
Det betyr ikke at den skal gjøre som den vil .
Tvert imot .
Vi inviterer til et stort samarbeid om å gjøre Norge bedre de neste fire årene .
Ingen regjering kan klare det alene .
Vi vet at representantene i denne sal sitter med verdifulle erfaringer og kunnskaper - mange fra langvarig politisk arbeid , andre fra ulike sektorer i samfunnet , landsdeler og kommuner .
Vi har bruk for alles innsikt og alles kompetanse .
Også organisasjoner , bedrifter og enkeltpersoner må engasjere seg i hvordan vi skal utvikle Norge og ta mulighetene i bruk .
Vi vil være åpne , og vi vil ha dialog med folk i hele landet og med mangfoldet av organisasjoner , slik at vi sammen kan få til store resultater .
Regjeringen vil de neste fire årene arbeide for et Norge med mer fellesskap og mer rettferdighet , et Norge som er mer bærekraftig , sterkere internasjonalt engasjert , bedre å leve i enn det Norge vi overtok styringen av .
Vi ser fram til et godt samarbeid med alle partiene i Stortinget for å nå disse målene , for å ta mulighetene i bruk .
Presidenten vil foreslå at Regjeringens erklæring legges ut til behandling i et senere møte .
For å få modulene på land må man bruke helikopter .
- Frakten vil komme på omtrent det samme som det kostet å bygge forskningsstasjonen , opplyser Øystein Mikelborg , direktør ved avdeling for operasjon og logistikk ved Norsk Polarinstitutt .
Hver ekspedisjon har med seg lege eller annet kyndig helsepersonell .
Skjer det noe , kan det ta uker før man får hjelp .
Norsk Polarinstitutt har i mange år forsket på sel , pingviner og sjøfugl på øya .
Krillen er en nøkkelart i det antarktiske økosystemet .
Kunnskapen om denne ressursen er minimal .
Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis ( CCAMLR ) ble inngått mellom 25 stater for å koordinere forskningsaktiviteter , som igjen skal gi grunnlag for retningslinjer for fangst og kvotesetting .
- Hvis fisket , klimaendringer eller andre forhold reduserer krillbestanden , vil det ha enorme konsekvenser for hele økosystemet .
Gjennom kunnskap kan vi sikre god forvaltning gjennom blant annet kvoteregulering , sier Birgit Njåstad , leder for miljørådgivende seksjon .
Siden forskningsstasjonen er selvberget med strøm , kan man gjøre målinger , overføre data og videobilder også i de lange periodene det ikke er forskere på øya .
1. desember var det 85 år siden Lars Christensen og den første " Norvegia " -ekspedisjonen plantet det norske flagget og erklærte øya for norsk territorium .
Bouvetøya har status som norsk biland , i likhet med Dronning Maud Land og Peter I Øy .
Det betyr at territoriet er under norsk herredømme , uten å være en del av kongeriket Norge .